Elisabeth Skeie Øraker

lørdag 13. april 2013 kl 10:52

App'enes inntog
De løser nesten alt

Hadde noen for ti år siden fortalt meg at jeg skulle oppleve å sitte i sofaen i mitt eget hjem og ha både mann og unger som satt fordypet i en eller annen app, ja da hadde jeg skratta både godt og lenge.

App du liksom.....hva pokker er det?

Det er jo unektelig smått hyggelig. Det blir jo så stille og fredelig i huset av slike app'er, så lenge mannen min har på sin Angry Birds-app på lydløs vel og merke. Stille betyr dessuten lite mas, lite roting og lite lyd rett og slett. Dessuten blir det svært behagelig å ta seg en lur på sofaen med slik stemning. Jeg har ikke så mange app'er jeg, men utnytter til fulle de jeg har. Facebook-appen min er et kjærkomment medium der jeg får god innsikt i alle andre sitt liv, og jeg selv får noen "likes" i ny og ne. Jeg tror dessuten det er undervurdert hvor mye tid det egentlig tar å snakke med folk fjes til fjes.

På face får jeg chatta med folk både i tide og utide, og attpåtil kan jeg snakke personlig med mange om gangen. Det blir ikke mer effektivt enn det altså.

Skal man på skitur, er det dessuten helt slutt på å sjekke gradestokken, gå ut å føle, filosofere og gjette seg til hvilke smøring man trur kunne funke best med dagens vær. Noen ganger følte jeg at min far drev med litt vel mye gjetting, ut ifra min opplevelse av både feste og gli. Likevel, så tilgir jeg han for de gangene han bomma. For meg handler det om å ha hverdagsminner fra tiden med skirenn og skiturer. I dag er det et lite tastetrykk, så har du full informasjon om smøreforhold i de fleste løyper. Dette er slikt man kan få unna mens man sitter på do tidlig en lørdagsmorgen. Det er klart det blir lettere å være smørefar i en slik app-verden som vår!

Har man derimot lyst til å spille poker med kara, så trenger man ikke styre så fælt som i hine hårde dager. (Gud bedre så tungvint det var i hine hårde dager.) For å nevne min far igjen, var han med i en pokerklubb i bygda som møttes jevnlig hos hverandre til pokerlag med en ørliten pljolter som fast innsalg. Jeg satt litt borte i et hjørne slik at de trudde de var «alene». Men så fort en av dem måtte ha ut igjen litt av de pjoltera, var jeg straks på pletten for å overta. Jeg husker jeg svei bort ett ess engang for en som allerede hadde to av de på hånd. Han tapte for to par. Det ble forbigått i en lojal stillhet overfor denne vesle, litt i overkant ivrige jenta. Mannen på do fikk aldri vite det, og jeg slapp unna både kjeft og reprimander.

Det er først nå jeg ser hvor ufattelig tungvint og trælete dette egentlig var. I våre dager kan man jo bare laste ned en app og spille poker med hvem vi vil når vi vil, og kose oss med pjoltere når det måtte være. Dessuten er sjansene minimale for at litt ivrige unger skal komme og bry seg. Lystig og givende, ja det er det helt sikkert.

Apropos unger, det er forresten helt knall med den barnevakt-appen. Tenk når den appen får utviklet seg litt til og den både dytter i smokken og traller en beroligende sang. Du verden så lettvint.

Dessuten har det vel aldri vært mer givende og lett og komme seg i form. Treningsapper florerer og man kan velge og vrake i geniale treningsopplegg med tett oppfølging, og jammen teller de kaloriene du stapper innpå også hvis du vil. Man kan i alle fall ikke legge skylda på utviklinga og at ting ikke er lagt til rette for en hvis man sitter litt dvask og utrena i sofaen og gruer seg til shorts-sesongen. Jeg gleder meg virkelig til den videre utviklingen. Tenk bare når Joker´n i Ryfoss får sin egen handle-app.

Alt jeg trenger å gjøre er å touche lett og følsomt over mitt telefontastatur, sende bestillingen til Tørstad og frua og vips så er matvarene brakt på døra når jeg kommer hjem fra jobb. Det er jo rett og slett helt genialt.

Ungene kommer også til å digge akkurat den app'en, for de har dessverre fått utdelt en mor som alltid henger igjen etter kjeften når hun er på den daglige handleturen. Vi voksne kan bare tenke oss hvor kjedelig det er for barn og se på at voksne snakker sammen.

Jeg gleder meg også til den ultimate ferie-appen kommer. Da kan vi dra på ferie sammen en hel gjeng uten at vi trenger å planlegge oss i hjel. Vi bestiller app'er og bestiller oss en tur til Stillehavet på et blunk. Det geniale med denne appen er at man i realiteten ikke reiser noe sted, men at vi sitter i vårt eget hjem, men likevel drar på ferie sammen inn i en eller annen skjerm. Der kan vi bade med delfiner, hoppe i strikk, se severdigheter, drikke oss på en høvelig snurr, danse på bordet og føle oss i et fellesskap som virkelig oser av samhørighet, action og full avkobling.

Jeg er overbevist om at dette både er effektivt og koster vesentlig mindre enn en chartertur til Hellas. Om det er trivelig spør du? Joda…..dette vil funke, bare vent og se.

Jeg har lurt litt på når begravelses-app'n kommer. Tenk når vi bare kan logge oss inn, trykke «Var der» og på den måten få vist den siste ære til et menneske man har hatt gleden av å bli kjent med. Klart det blir effektivt; og slenger man på en hyggelig og empatisk kommentar i tillegg, har man da vitterlig gjort sitt. Men, en app håper jeg aldri blir oppfunnet. Det er «Faen i inste helvete no e det vasstomt att» appen.

Vi har hatt «gleden» av å oppleve at vannet er både tæla, tomt og lekk i vinter og like sikkert som at de færreste av oss leser forsikringspapirer, er det at Endre nabo kommer på besøk.

Når vatnet er borte - kommer alltid Endre.

Han ringer ikke, han sender ikke melding, han laster ikke ned en app. Han setter seg rett og slett i bilen, kjører ned til oss, kommer gående over «gardsplassen» med sitt særegne haltende gangelag, banker på verandadøra, kommer inn, setter seg og har det aldri travelt.

Da er det ingen app'er som gjelder.

Da er det fram med kaffen og våre beste kjøpekjeks. Vi setter oss rundt kjøkkenbordet og skravler. Det første kvarteret blir stort sett brukt til å forbanne det vannhelvete opp og ned. Etter hvert går man vitenskapelig til verks for å filosofere seg fram til hvor feilen er denne gangen. Stort sett finner vi den i ett av de ubebodde husa rundt oss. (Ja, vi drømmer om flere naboer av mange grunner!) Etter hvert forlater vi problemet vårt litt og snakker om løst og fast, om våre dager og om gamle dager. Det rare er at ungene sitter heller ikke med appene sine når Endre på 80 år kommer. De sitter også rundt kjøkkenbordet.

App'er er fiffige de. Jeg bare håper at ikke Endre slutter å stikke innom, fordi han plutselig har funnet en «Faen i inste helvete no æ det vasstomt att» - APP…….

Om bloggaren

Stappande full av gode idear og engasjement, samt den kreative motoren hjå «Statoil i Føsse».

Vis alle bloggar