Julie Forchhammer

tirsdag 18. august 2015 kl 14:08

Fra Eidsbugarden til Tøyenparken
Jeg trillet ned fra fjellet med Valdresekspressen og rett på Øyafestivalen

Satan, det er gøy å ha fri på festival. Jeg trillet ned fra fjellet med Valdresekspressen og rett på Øyafestivalen. Der sto jeg plutselig i et vassebasseng med vann til lårene og prøvde å knerte en flamingo med en vannpistol med ene hånda og en kald øl i den andre, mens jeg ventet på Bad Religion. Det var først uvant å å være på festival uten å ha på seg superundertøy, fleece og gore-tex som var standardantrekket på Vinjerock for bare noen få uker siden. På Eidsbugarden i Jotunheimen måtte vi brøyte festivalområdet for snø før start. 1060 høydemeter lavere i Tøyenparken virker det som om sola aldri kommer til å slutte å skinne igjen. Publikum er lettkledd og jeg har ikke sett så mye hud siden jeg flytta til Valdres, verken min egen eller andres. Veldig rart.

Dæven, det er gøy å ha fri på festival. For det første kan man drikke alkohol på dagtid og høre på fete band. Det liker jeg. Bandene blir også noen ganger fetere av at man har drukket alkohol (hei Bad Religion). For det andre dropper man festivalbekymringssekken ved inngangen – der det henger paraplyer og slikt. Nå er det bare gøy å se Honningbarna dra halve publikum opp på scenen. Sånne ting er langt mer nervepirrende når man er på jobb. Vinjerock har et aktivt publikum som elsker å danse. Masse. Kanskje er det fordi de er så sykt sportslige og elsker å være fysiske, enten det dreier seg om toppturer eller dansing? Det er få innsunkne indiebryst på Eidsbugarden, annet enn på scenen. Eller kanskje dansingen har noe med temperaturen å gjøre? Det er godt å holde kroppen i bevegelse når gradestokken siger ned mot null utover kvelden.

På Miss Tati-konserten på Vinjerock tok det helt av. Det var hallingdans og break dance. kruking (google det) og spontan limbo-ring da Bergens nye stjerne fikk seg et par tusen nye gore-texkledde dansene fans. Det er ikke like lett å dra i gang en jenka en lørdag ettermiddag i Tøyenparken når temperaturen er høy, ølet kaldt og grasset er mykt å sitte i. Det er nettopp forskjellene fra den ene festival til den neste, fra publikum til publikum, som gjør festivallivet så fantastisk gøy, uansett om man er på jobb, er frivillig eller rett og slett bare er gjest. Det gjør konsertopplevelsene ulike både for artister og oss.

Jeg så Torgeir Waldemar og hans band spille en nydelig konsert i en lavvo på Trollrock på Beitostølen forrige helg. Og igjen på den største scenen torsdag ettermiddag på Øya. To forskjellige konserter men så bra på hver sin måte. Satan, det er gøy med festival.

Innlegget er først publisert i Klassekampen 17. august.

Om bloggaren

Etter 20 år i Oslos musikkliv, sist som miljøsjef for Øya-festivalen, flytta Julie til Vang hausten 2014 og tok til på jobben som festivalsjef for Vinjerock. Ho kjenner alle i Musikk–Noreg, elskar lokalprodusert mat frå Vang og har ein hund med over 2000 følgjarar på Instagram.

Vis alle bloggar