Julie Forchhammer

torsdag 30. mars 2017 kl 14:12

Sommerlåter i vinterland
Snøstorm versus blomstrende trær, og traner i stedet for russebusser

Nå kan det bare gå nedover her oppe. Livet som festivalsjef høyt til fjells har vært som å kjøre i evig puddersnø de siste ukene. Ikke at jeg driver med sånne ting. 

Under musikkbransjeorgiet  by:Larm for et par uker siden ble Vinjerock kåret til 2016´s beste  festival av andre norske konsertarrangører. Det føltes like deilig som å slå nabobygda i håndball på ungdomsskolen. Woop woop.

I forrige uke la regjeringen frem en 102-siders reiselivsmelding. Kultur- og arrangementsturisme er visstnok den nye oljen, og Vinjerock er nevnt - mens Jotunheimen hvor vi befinner oss er helt glemt. (Apropos den nye oljen så er ordet bærekraft strødd som lekker pynt over hele meldingen - mens det samtidig, som det alltid gjøres i reiselivet i disse dager, trekkes frem hvor mye flere turister vi skal få inn fra Kina og Asia fremover. Økte flyutslipp er åpenbart ikke så farlig så lenge vi serverer økologisk kaffe til dem som finner veien hit. Jeg heier på kortreiste turister fra tyske, danske norske svenske hjem. Men det er en diskusjon for et annet forum / nachspiel.) 

Bransjepriser og politisk anerkjennelse, festivallivet ruller bra nå. Nei, grunnen til at det snart går nedover her, er dere urbane kaffelattedrikkende folk  i lavlandet som de neste to måneder kommer til å dele bilder av den første utepils, den første hvitveis, blomstrende trær og bare knær. Mens jeg våkner til snøstorm som i dag morges, og håper hagen blir grønn en gang i juni.

Temperaturen synker gjennomsnittlig 0,65 grader for hver hundre høydemeter. Når man bor på 700 meter over havet betyr det at april og mai fader vinteren langsomt ut. Mine vinterdekk blir ikke bytta til sommerdekk på en måned eller to.  Hvis man googler vårdepresjon, ikke at jeg driver med sånne ting , står det at symptomer kan være dårlig appetitt (jeg ler) og vekttap (særlig), og at det kan behandles med kulde. Fuck you internet.

Nå hvor jeg går min tredje vår (vår du liksom) i møte her i Vang er jeg bedre forberedt enn tidligere. Jeg bevæpner meg med låter som gir den varme fuzzy følelsen av sommartider hey hey. Som å drikke en shot med fernet branca og snakke piss med venner.     

Dette er vårens sommerlåter i vinterland:
  • Band Of Gold - Ready
  • Celia Cruz - La Negra Tiene Tumbao
  • Josh Rouse - Winter In The Hamptons
  • The Klezmatics - Gonna Get Through This World
  • Mavis Staples - You Are Not Alone
  • Metallica - The Day That Never Comes
  • Stormzy - Shut Up
  • Weezer - Islands In The Sun

Jeg velger meg ikke april men juni. Det blir våren sin det. I mellomtiden får jeg ligge på sofaen og stirre på nordlys og høre på Metallica. Og snart kommer traneparet tilbake og bråker som en russebuss her i nabolaget. Det skal nok gå bra.

Og her er playlisten, hvis du vil høre.

Om bloggaren

Etter 20 år i Oslos musikkliv, sist som miljøsjef for Øya-festivalen, flytta Julie til Vang hausten 2014 og tok til på jobben som festivalsjef for Vinjerock. Ho kjenner alle i Musikk–Noreg, elskar lokalprodusert mat frå Vang og har ein hund med over 2000 følgjarar på Instagram.

Vis alle bloggar