Roskilde 2013.
Henry Rollins peser rundt på scenen, like energisk som da han frontet hardcorebandet Black Flag på åttitallet. Jeg datt av det musikalske Rollins-toget for tjue år siden, men hans spoken word-opptredener elsker jeg fortsatt. For han er så sint. Og morsom. Tiår etter tiår. Og hver gang jeg ser ham blir jeg også sint igjen. På det litt udefinerbare «systemet». På rasister. På kjipe idioter verden over.
Nå står sinnet mitt og blinker rødt på «Henry Rollins-mode». Om en uke er det stortingsvalg, og jeg er forbanna. Også på meg selv. Etter tretti år i Norge har jeg fortsatt ikke byttet statsborgerskap, så jeg får ikke stemt. Og i år vil jeg det. Det er så deilig å være dansk i Norge. Man kan bli norsk statsborger når man vil. Man slipper intervjuer med UDI og søvnløse netter mens man venter på svar. I motsetning til de som sitter på mottakene landet rundt.
På lørdag arrangerte Vinjerock sammen med Oslo World igjen festival på mottaket her i Vang. Vårt Nabolag gikk av stabelen med Stein Torleif Bjella og Frida Ånnevik og Ahmed Ali Obo – han som i fjor fikk oss alle til å grine da han sang «Har en drøm» for en haug med andre barn og voksne, fra mottaket, fra bygda, fra nabolag nære og fjerne. Og forrige helg ble Vårt Nabolag arrangert på Torshov transittmottak i Oslo. 1500 mennesker var innom den dagen. Men det kan være siste gangen det skjer. Mottaket eksisterer snart ikke lenger, og det er ikke det eneste.
UDI har stengt 81 mottak bare i år. Senest i forrige uke fikk 17 mottak fra Mandal i sør til Svolvær i nord beskjeden om at de skal legges ned. Fordi det ikke lenger kommer flyktninger til Norge. Vi har klart å stenge grensene våre, og det er mange veldig stolte av. Blant annet en minister hvis navn jeg ikke orker å skrive en gang.
I valgkampen er verdens flyktninger både ute av øye og ute av sinn, mens Flyktninghjelpen opplyser at verden aldri har hatt så mange mennesker på flukt som akkurat nå. Over 65 millioner. Om politikerne ikke bryr seg så burde de i det minste se på distriktspolitikken i det. Et asylmottak i Bygde-Norge er sysselsetting, det er elever på skolene, passasjerer på bussene, kunder på nærbutikken. Det er mangfold og det er liv.
Da Henry Rollins fortsatt var en baby i bleier (men sikkert allerede både hissig og tatovert), luftet Nina Simone sitt sinne i «Mississippi Goddam» (1964). Sangen var en reaksjon på flere drap i de amerikanske sørstatene det året og var en kunstnerisk triumf som ble karriereødeleggende for Simone (sjekk ut dokumentaren på Netflix).
I disse dager kan artister engasjere seg uten å måtte førtidspensjonere seg. Moddi, Susanne Sundfør og Karpe Diem er på sitt beste når de rører rundt i den grumsete politikkgryta. Vårt Nabolag er et vakkert prosjekt som forener musikk med godt naboskap, integrering og samhold. Jeg håper av hele mitt hjerte at vi også neste år har et mottak å arrangere det på. Stem gitaren og stem for det!
