Ekte tradisjonsmat Tekst/foto: Ida Ask

Den berømte lefseklingen skal bakes - med hemmelig oppskrift arvet etter svigermor

Med røyskattbevegelser spretter Kari Hermunstad rundt på kjøkkenet. Den berømte lefseklingen skal bakes – med hemmelig oppskrift arvet etter svigermor.

Lefsekling kommer opprinnelig fra Vestlandet, men den har krøpet over fjellet og nedover med årenes løp, forteller Kari ivrig. Hun kjevler i en forrykende fart, så raskt at fotografen har problemer med å holde følge med kameraet.

- Jeg har bakt i noen år nå, i hvert fall flere enn ti, men jeg er litt usikker både på når og hvordan jeg startet med bakinga. Jeg har egentlig ikke lært det av noen, men svigermor var veldig dyktig til å bake både lefser og lefsekling. Da hun ikke bakte mer, fikk jeg ta over oppskriften hennes – og den bruker jeg den dag i dag.

Hun kjevler ut tynne leiver og strør mel med lett hånd. Ekte smør, brunost og sukker må til for å få god lefsekling. Kari smiler; – Å, ja. Bare ekte smør som gjelder!

Journalist Ida Ask har sammen med fotograf Yngve Ask besøkt Kari Hermunstad for å lære om lefsekling

Noen av verktøyene Kari bruker for å lage lefsene

Fotografen kaprer et øyeblikk i Karis vante bevegelser

Når takka er varm, går det radig å steike opp lefsene. – De skal være lyse og fine, forklarer Kari samtidig som hun tar en leiv av takka. Det snakkes om «uttapåleiver» og «innileiver», og det synes fort at dette er noe som sitter i fingrene til Kari. – Ja, det har blitt noen lefseklinger gjennom årene, nikker hun bekreftende.

Allikevel skulle hun ønske at hun hadde startet med bakinga litt tidligere. Kari selger bakervarene sine gjennom sitt eget firma, og hun mener det er et godt marked for salg av tradisjonsbakst.

– Det er utrolig mange som er interessert i å kjøpe bakverk, og det er mange yngre som også kjøper lefsekling og setter stor pris på det, forteller Kari.

Faste kunder over store deler av Øst- og Vestlandet får lefsekling tilsendt i posten

Interesse «over dammen»

Hun har faste kunder over store deler av Østlandet og Vestlandet, og hun er fast på Lærdalsmarkedet to ganger i året. Hun sender lefsekling i posten og har fått forespørsler om å sende til blant annet Irland.

– Og vår amerikanske slekt er veldig interessert i at jeg skal komme og holde lefseklingkurs, smiler hun. Det står med andre ord verken på etterspørsel eller interesse, og hun håper at noen kan tenke seg å ta opp bakinga og salg av tradisjonsbakst blant den yngre garde også.

– Jeg synes det er flott at tradisjonen med lefsekling og tjukklefse holdes i hevd, og når den tid
kommer at jeg ikke ønsker å bake mer, håper jeg noen er villig til å «ta over». Jeg vil i så fall lære bort alt jeg kan, smiler Kari.

Julemarked i Øye

Kari er én av primus motorene bak julemarkedet i Øye, og det er en oppgave hun trives godt med.

– Julemarkedet står veldig høyt for meg. Det er utrolig mange flinke håndverkere i Vang, og der selges det meste fra skinn- og lærarbeider til lefser, rakfisk, spekepølser, tradisjonsbakst, ost, strikking, toving og så videre, sier Kari og forteller videre:

– Vi får god hjelp av sokneprest Carl Philip Weisser og ordfører Vidar Eltun, som stiller opp som markedsverter hver sin dag. I tillegg stiller Grindaheim Røde Kors opp og selger kaffe og lapper. Vi er en fin gjeng, det er sosialt og trivelig, avslutter Kari.

Julemarkedet på Øye skole går av stabelen den siste helga før første adventshelg og er vel verdt et besøk.

Ekte smør, brunost og sukker må til for å få god lefsekling

Ferdig lefsekling klar for oppdeling

Lefsekling fra Lærdal

Oppskrift hentet fra matoppskrift.no 

1 porsjon gir ca. 30 lefser.

Du trenger:

  • 7 kopper melk
  • 1 kopp fløte
  • 4 kopper meierismør
  • 12 egg
  • Nok hvetemel til passe fast deig

Smøring:

  • 2,4 kg smør
  • Ca. 1,1 kg sukker
  • Litt raspa brunost
Framgangsmåte

Ha mel i en stor bolle, og rør inn melk, fløte og smør. Alt bør være romtemperert. Smøret kan enten smeltes eller smuldres inn i melet. Elt inn så mye mel at deigen slipper bakstefjøla. Lag 30 emner, og bak ut til leiver.

Steik bare litt på takka. Når leivene er bakt, velger du ut de fineste til kling.

Til klingen trenger du tolv egg. Visp eggene litt, og deretter siler du dem. Ta ei lita øse av de silte eggene, og smør utover leiven med håndflata (eller lakkpensel som Kari bruker). Legg leiven på takke, og steik dem på den siden som ikke er smurt med egg.

Innileivene steiker du på begge sider.

Ta deretter for deg smøringen. Ta en utenpåleiv, og legg den med siden med egg ned mot bordet. Smør smøret jevnt utover leiven. Strø på sukker og raspet brunost.

Ta så en innileiv, og smør også den med smør og sukker. Legg dem deretter oppå hverandre.

Når innlegget er lagt inn, er leiven jevnt tykk over det hele. Brett deretter kantene på leiven inn, og legg så leiven dobbel og press sammen.

Når alle leivene er smurt, legges de på hverandre. Legg over et klede med ullteppe utenpå, og la det stå ved 12–15 grader til neste dag.

Da deler du en kling i tre–fire deler og pakker dem i folie og plast, med smørpapir mellom bitene. Nå er de ferdige til frysing