Et ekte skybrudd herjer over Eidsbugarden i Jotunheimen midt i juli. Et sånt skybrudd du helst ikke er til fjells i. Særlig ikke med en baby. Men teltet er oppe, posene rullet ut, og Ingebjørg på 11 måneder i storslag inne i sitt nye lekeland.
I det ene øyeblikket er det teltduken. I det neste konfirmasjonssoveposen til pappa. Så får liggeunderlag og vannflaske gjennomgå før den virkelig store attraksjonen i teltet åpenbarer seg – midtstanga. Den er helt perfekt for ei lita jente som nettopp har lært seg kunsten å stå.
– Jag tror detta kan gå bra, slår mor Emma fornøgd fast etter de første hektiske minuttene i teltet. På tross av minimalt med forberedelser og litt høye skuldre på veg til fjells.
Jag tror detta kan gå bra
Hallgrim Rogn (31)
Etter fem år i "byen" som skribent for Den Norske Turistforening (DNT) flytte Hallgrim heim til Vang i 2013. Ved sidan av å gå på ski og hogge ved, jobbar han for Innovangsjon med base på Kontorfellesskapet 1724.
Våre erfaringer fra første telttur
– Bortsett fra eventuelt et ekstra liggeunderlag til babyen trenger du ikke handle nytt utstyr for å ta ungen med på telttur.
– Det er mange fine teltplasser i Fjell-Norge tett innpå bilveg, dropp den lange gåturen og fokuser på leirlivet.
Bilnær høgfjellstelting
Vi har nemlig gjort det enkelt. Fylt bilen, kjørt til fjells og slått opp teltet fire og en halv meter fra venstre bakhjul. Teltet ble brukt en gang i fjor. Resten av utstyret har også vært på tur før. Bare ikke med Ingebjørg. Derfor de høye skuldrene.
I ukesvis har vi proklamert at det er tid for «prøvetelting» i hagen, noe det selvsagt aldri ble tid til. Det er rart hvor lett det er å legge ungen i vante omgivelser i senga, selv om det strengt tatt ikke tar særlig lang tid å sette opp et telt i hagen.
Hun skulle også debutere som festivaldeltaker, en vinjerockar på 11 måneder.
Vi ante derfor ikke helt hva vi gikk til da nesa ble pekt oppover mot Eidsbugarden. Ikke bare skulle det blir første telttur på Ingebjørg. Hun skulle også debutere som festivaldeltaker, en vinjerockar på 11 måneder.
Nå var altså teltet oppe og Ingebjørg fornøgd. Og akkurat idet alle teltlivets gleder er testet både fire og fem ganger, kommer oppholdsværet og redder oss fra dårlig stemning. Vogna kommer ut av bilen, en av de andre luksusene ved bilnær høgfjellstelting, og Ingebjørg ruller ned på sin første festival.
Nye kveldsdistraksjoner
– Hvem trenger Babblarna (svensk barne-tv-sang for de minste, med 27 millioner visninger på YouTube) når man har Jotunheimen og Bygdin? spør Emma retorisk idet siste skje med grøt enkelt finner vegen inn i Ingebjørgs munn.
Hun som ellers kan være riktig så motvillig til å spise kveldsgrøten uten litt distraksjon, er nå helt oppslukt av fjell, vann og fjerne lyder fra festivalområdet nede ved Bygdin.
Hvem trenger Babblarna når man har Jotunheimen og Bygdin?
Så tar det også litt tid å få roa ho ned i teltet enn det gjør på barnerommet. Det er rimelig lyst i et fjelltelt klokka sju på kvelden. Omgivelsene er nye. Og både fjelluft og festivalfolk har gjort sitt til å gire opp Ingebjørg.
Men ho sovner.
– Dette gikk jo faktisk bedre enn hjemme, konstaterer jeg neste morgen.
Riktig nok har hun våknet to ganger for pupp i løpet av natta. Men hjemme skjer det samme gjerne tre ganger. Pluss at hun har lagt til en deilig halvtime ekstra sovetid på morgenen.
Vi er enige om å bli et døgn til i fjellet.
– Bo gjerne i nærheten av ei turisthytte eller et annet tørt sted. Særlig i langvarig regnvær er et golv å leike på redningen etter mange timer i samme telt.
– Det er lov å gjøre det enklest mulig på matfronten. Klemmeposer, grøt og pupp/flaske er kjapp og lite grisete babymat på tur.
Kanelbolle, kaffi og krabbing
– Loftet på Fondsbu ble redningen, forteller Emma idet jeg kommer tilbake fra en liten fisketur.
Det er nemlig vått i terrenget og noe begrensede bevegelsesmuligheter utendørs for ei som bare krabber.
Like fullt er det et minimum av energi som MÅ brukes opp i løpet av dagen.
- Det er heller ikke feil med en kaffikopp og en av Fondsbu sine smått berømte kanelboller mens vesla herjer rundt på et nytt golv, kan Emma opplyse om.
Jeg tar over stafettpinnen og inviterer Ingebjørg opp på ei av hyttene rundt Eidsbugarden der en gammel kollega holder hus med en sønn som bare er et par måneder eldre enn Ingebjørg.
Her blir resten av dagens energi brukt opp til å bli kjent med hverandre og samtidig utforske et helt nytt golv. Luksus!
Feriefølelsen, endelig
Det fungerer ikke sånn på telttur at en tar natta mens den andre tar morgenen. Når Ingebjørg våkner, starter dagen. Punktum. Fra da av går det slag i slag.
En står for underholdning, mens den andre fikser grøt på primusen. En har Ingebjørg på fanget, mens den andre mater. En skifter bleie, og en passer på å holde Ingebjørg i såpass godt humør at hun synes det er OK å ligge på rygg. (Man vil tross alt ikke risikere store ulykker i et telt.)
– Men da er det vel også sånn at når Ingebjørg legger seg, så kan vi legge oss nedpå igjen? prøver jeg meg på. Etter en tur innom festivalen kvelden i forveien mens mor og baby hang ut i teltet, begynner søvnunderskuddet å melde seg.
Noen minutter seinere sovner Ingebjørg i vogna. Telefonen er i flymodus. En liten trekk sørger for akkurat passe temperatur i teltet. Far sovner i teltet. Mor sovner med ansiktet i ei bok på liggeunderlaget utenfor teltet.
Vi er så absolutt mer på telttur enn på festival, og for første gang denne sommeren kommer den akk så ettertraktede feriefølelsen.
Det måtte en telttur til.
– Er du usikker på utstyr eller baby, er det lurt med ei natt med hagetelting før dere stikker på en større ekspedisjon.
- Vogn på telttur er kanskje luksus. Men du og du så praktisk. Både når det regner og når det er tid for dagtidsoving.