Høst i lufta, fjell og... Ingen fisk Tekst/foto: Ida Ask

Koldedøla byr på høgfjellsfiske av ypperste kaliber. Sjøl når fisken ikke biter. Foto: Ida Strømstad

Høgfjellsfiske i Jotunheimen

Som rimelig nyinnflyttede Valdriser var tiden kommet for å teste ut fiskemulighetene rundt Tyin. Vi hadde hørt hvisking (det hviskes kun i fluefiskemiljøet) om ei elv som het Koldedøla, og den måtte følgelig prøves. Det var ikke nødvendigvis kun fiske som trakk oss mot Koldedalen, - naturen forøvrig gjorde også sitt.

Datoen viste tidlig i september. På vei inn til elva hadde vi passert to vikingleire påvenstresiden av veien, TV Norges nyeste satsning «Den Siste Viking» var i full gang med innspillingen og det var sjeldent mye trafikk på veien innover. 

Vi hadde trua. Alle fiskere har det. Hele tiden.

Den siste kilometeren, var det derimot stille. Været lekte på lag. Det var helg. Vi var fire gode venner på tur. Nå var det bare å rigge leir, og dra frem fluestanga. 

Vi hadde trua. Alle fiskere har det. Hele tiden.

Ida Ask

Ida Ask er fotojorunalist og fluefisker, uten at ho er helt sikker på hva ho liker aller best av de to lidenskapene.

Klokka er seint, temperaturen god, teltet ferdig oppslått og dagens fiske disktureres. Særlig mye bedre blir det ikke.

Fiskekort

Fiskekort til Koldedøla og Tyin kjøpes på Tyinholmen eller Filefjell kjøpesenter. 

Konkurranse

Kristian Solli, en ivrig, men rolig kar fra Blaker i Akershus, hadde fisket Koldedøla tidligere. Han snakket i varme vendinger om elva, og guidet oss frem til en spot. Et brekk med muligheter.

Det eneste aberet var; vi hadde konkurranse. MYE konkurranse. Det formelig krydde av insekter på elva, de kom i store klaser nedover.

En del kast senere kan vi konkludere med at dette kommer til å bli en helg med mange kast, og mange fluebytter.

- En liten strek i regninga, konkluderer Espen Lybeck tørt, før han setter på ei flue han har bundet selv. I lavvoen, med materiale fra sin egen hekla lue. En del kast senere kan vi konkludere med at dette kommer til å bli en helg med mange kast, og mange fluebytter. Men; når turen er målet spiller det liten rolle (det er det fluefiskere forteller seg selv når fisket ikke er på topp).

Konkurransen om oppmerksomheten var knallhard denne helga i Koldedalen.

Bom

I et virrvarr av mat på overflata, klarer én ørret av OK størrelse å velge min flue. Jeg sitter ganske høyt oppe, med god oversikt og klarer - som seg hør og bør etter lang tids venting - å bomme på krokinga av fisken. 

Den hekter ytterst i leppa og hopper elegant av etter få, korte sekunder. Jeg blir over middels gretten - selv om det er en del av leken - og kryper tilbake til kameraet mitt.

I et virrvarr av mat på overflata, klarer én ørret av OK størrelse å velge min flue.

Falketind og Uranostind viser seg fra sin beste side - de slipper ikke unna på grunn av dårlig kroking.

Nada. Niks. Null.

Etter halvannen dags fiske kan to fiskere og en fotograf skilte med null fisk og mange bilder. Vi jekker hver vår øl pålørdagskvelden, og konkluderer atter en gang at det er sånn det er. Fiske er uforutsigbare greier. Det var for mye insekter påelva... Men vi var alle enige om at det var en fin tur.

Og vi skal tilbake!

Jaggu.

Fleire bilete