Grepa gøtt kjøt Tekst/foto: Ida Ask

Friskt fjellbeite ved Tyin og målretta avlsarbeid er hovedoppskriften for å produsere gode «Tyinlam».

Grepa gøtt kjøt

Sommeren er på hell. Høstfargene har begynt å innta Øye, men sola varmer fortsatt godt. - En vindstille dag på Nørre Sveji; det er ikke hverdagskost, smiler sauebonde Kjell Gudmund Svien, samtidig som han viser veg inn i det nye sauefjøset. 

Kjell Gudmund og samboer Line Myhre forklarer og peker inne i nybygget. Tre store vinduer girviser en fantastisk utsikt fra sauefjøset opp mot Tyin - hvor sauene går i fjellet fra vår til høst. Line er ekstra fornøyd med de nymalte rosa veggene, og ler godt, samtidig som hun forklarer:

– Det er søyene som bestemmer på Sveji, det er tross alt oss det er flest av. Da ble det rosa vegger.

Kjell Gudmund overtok garden etter onkelen Leif allerede som 17-åring, og har drifta den siden 1996. I samarbeid med mor Ingunn og samboer Line, har han 65 vinterfôra sau, og på sommeren slipper de rundt 200 sau og lam som nyter det gode liv i fjellet på Tyin. 

– Det er søyene som bestemmer på Sveji, det er tross alt oss det er flest av. Da ble det rosa vegger.

– Vi har startet i det små, men vi har visjoner, forteller Kjell Gudmund. Når det nye fjøset blir ferdigstilt denne høsten, skal de øke fra 65 til 85 vinterfôra sau. Innen 2016 skal de være oppe i 130 vinterfôra.

De startet merkevaren «Tyinlam» etter at flere og flere viste interesse for å kjøpe direkte fra produsent.

– Nå selger vi både til privatpersoner og til lokale serveringsbedrifter. Solbjørg på Fondsbu er vår beste kunde og ambassadør. Hun har ofte Tyinlam på menyen, forteller Kjell Gudmund.

Ida Ask

Som fersk valdrising med sans for godt kjøtt var det en sann glede for fotojournalist Ida Ask å møte Line, Kjell Gudmund og saune på Nørre Sveji gard.

Yngve Ask

Frilufts- og reklamefotograf Yngve Ask har tatt bilder av bjørn i Canada og absolutt alt som er verdt å forevige i norsk natur. Nå kan han også krysse av Tyinlam på fotolista.

Line og Kjell Gudmund har visjoner for saueholdet og merkevaren «Tyinlam».

Tyinlam

Kjell Gudmund og Line selger hele, halve og ferdig oppdelte slakt av Tyinlam. Bestilling kan gjøres via hjemmesiden. De selger både til privatpersoner og lokale serveringsbedrifter. Ta gjerne kontakt for bestilling av årets ferske Tyinlam.

Kjøttleverandører i Vang

Tyinlam har fått selskap av «Sørre kjøs» og «Smådalskjøtt» som leverandører av lokalt kjøtt i Vang. Begge leverer både reint kjøtt og foredlede produkter til både private og bedrifter.  

Fjellfriskt gras

«Ekta gøtt beite –- grepa gøtt kjøt» er slagordet til Tyinlam. Og det er ingen tvil om at sauen som går til fjells, får en ekstra god smak og mørhet.

– Dette er det nærmeste vi kan komme å være økologiske, uten å faktisk å drive økologisk, forklarer Kjell Gudmund og Line. De benytter seg av kraftfôr til dyra gjennom vinteren, som et tillegg til egenprodusert rundball og tørt høy.

- Men samtidig er vår lammeproduksjonen vår tufta på å bruke de naturbaserte ressursene på best mulig måte, forteller de. Etter at søyene har lammaet på våren, slippes de ut på innmarksbeite etter en ti - dagers tid. Der går de på ugjødsla beite fram til de blir sluppet på utmarksbeite etter ca. en måned.

– Og da beiter de seg fra garden og oppover, med høyfjellet som mål. Noen av søyene er helt besatt av å komme seg tidlig inn til Tyin, og jeg tror ikke det er bare for å irritere meg, men på grunn av det smaksrike fjellgraset.

– Noen av søyene er helt besatt av å komme seg tidlig inn til Tyin, og jeg tror ikke det er bare for å irritere meg, men på grunn av det smaksrike fjellgraset.

Mer enn en hobby

Både Kjell Gudmund og Line har 100 prosent% arbeid ved siden av garadsdrifta, men det er allikevel mye mer enn en hobby.

– Sauehold har tidligere gjerne vært slik at man hadde noen sauer til gards, også bytta man vær med naboen. Det er i og for seg greit, men for meg er dette jobb mer enn hobby. Jeg vil at det skal være så bra som vi kan få det til, forklarer Kjell Gudmund engasjert. Han sierforklarer videre:

I de siste årene har avlsarbeidet innaforen sauehold fått seg noen løft. Vi er medlem av væreringen i Øye, som er den viktigste delen i organiseringa av avlsarbeidet. I tillegg er vi medlem av «Sauekontrollen», som er den landsomfattende husdyrkontrollen for sau.

Kjell Gudmund snakker med engasjement om de mange tingene man skal ta hensyn til når man driver målrettaet avlsarbeid.

– Det er en vitenskap, og vi bruker desidert mest tid på parringa. Da må vi følge med på hvem som står i brunst, og tenke på hvilke egenskaper vi vil utvikle hos de ulike søyene. Slik legger vi grunnlaget for gode Tyinlam.

Læringskurven har vært bratt for byjenta Line etter at hun flyttet til Nørre Sveji gard.

Fra Oslo til Vang

Kjell Gudmund har vokst opp på Tyin, og tok som nevnt over gaården allerede som 17-åring. For Line er historien en litt annen.

- Jeg hadde knapt nok hilst på en sau før jeg kom hit til gards. Læringskurven har vært relativt bratt, smiler hun.

Kjell Gudmund og Line møttes via kjente på Filefjell. Lines familie har hytte i området, og hun brukte mye tid i fjellet - og ble kjent med flere og flere fra bygda. 

– Men jeg tror Kjell Gudmund var en av de siste jeg hilste på her. Han var ikke så interessert i ein byberte som meg, men det endret seg heldigvis, smiler Line. For oslojenta har det vært mye å sette seg inn siden hun flyttet fra Tigerstaden for fire år siden. Etter 19 år i NSB, Flytoget og Jernbaneverket, ble hun gardsfrue med jobb i Vang kommune.

Nå er hun med på det meste av arbeidet på garden: inseminering, lamming og sausesanking. 

– Hver ting har sin sjarm, og vi er veldig heldige. Det er mange som vil hjelpe oss, og spesielt i sauesankinga. Både familie og venner er med, og i tillegg pleier noen av ryperjegerne som er ute, å sanke noen på veg ned etter endt jakt, forteller Line.

– Det er det her som er livet, konkluderer hun enkelt og greit, og smiler til bonden sin. På Nørre Sveji. En vindstille dag i Vang.

Fårikål

4 porsjoner:
1,5 kg fårikålkjøtt.
1,5 kg. hodekål.
4 ts hel pepper.
2 ts salt.
3 dl vann.

Denne oppskriften er fra matprat.no. Line og Kjell Gudmund har et eget stalltips for fårikålen: 

- Vi liker å bruke lammebogen til fårikål; det blir finere og saftigere kjøttstykker, og enda mer et festmåltid.