Newbie på Skørsnøse Tekst/foto: Ida Ask

Tidlig fredagskos ned Skørsnøse en desembermorgen på Tyin–Filefjell.

Newbie på Skørsnøse

Det har snødd onsdag og torsdag. Værmeldinga lover sol – i hvert fall flekkvis. Hodelyktene er nylada, og frokosten er såvidt fortært fredag morgen.

1453 meter over havet ligger Skørsnøse. Det mange på Tyin-Filefjell kaller den «lokale toppturen» med kjærlighet i stemmen. Det er den toppen de sprekeste løper opp på under timen på sommerstid, og som mange bruker som en dessert før avreise fra fjellet på søndag. Jarle Friis er en av dem som kjærlig omtaler fjelltoppen til stadighet. Han har gått turen til Skørsnøse såpass mange ganger at han har mistet tellinga. Jeg, på den andre siden, har ikke gått så mye på topptur vinterstid.

Utstyret er lånt, og jeg har blitt forsikra om at man trenger ikke være veldig god på ski for å komme seg ned fra Skørsnøse.

Opp er nemlig én ting, ned er noe helt annet.

Ida Strømstad jobber som fotojournalist i Scanout. Hun trives svært godt på tur med et kamera i den ene handa, og gjerne ei fluefiskestang i den andre når sesongen tillater det. Ida kommer opprinnelig fra Aurskog - Høland, men har valgt å bosette seg i fagre Valdres av naturlige årsaker. 

Turen starter tidlig om morgenen. Med hoedelykter og stillhet går vi på rad og rekke.

Skørsnøse

Utgangspunktet for turen kan være hvor som helst i nærheten av Tyinkrysset, men to alternativ er enten ved Grihamarstølen eller der hvor skiløypa går inn i Bjørdalen mot Slettningsbu. Velger du dette startstedet og går «slakeste vegen» mot toppen, er det mulig å gjennomføre hele turen uten å gå inn i skredfarlig terreng. Tidsbruken er mellom en og to timer opp. Ned igjen er det opp til deg ;-) 

Stille start


Jarle skal vise sikker vei opp til toppen, snøskredfaren må alltid tas i betraktning. Sendere/mottakere sjekkes før vi legger i vei opp det første partiet.

Turen starter i tidvis bratt, men ufarlig terreng i skogen. Klokka er såvidt over åtte på morgenen, og den eneste lyden som høres, er ski mot snø og stavtak på stavtak oppover fjellsida.

Jeg kjenner at livet smiler, lyset fra hodelykta treffer støvlene til Magne Grihamar som holder jevnt tempo opp bakkene. Etter femten minutter med stigning flater det ut litt, før vi tar fatt på det bratteste partiet. Mot toppen, utsiktspunktet, sjokoladen og hele herligheten.

Akkurat rett før vi når toppen, dukker sola opp i øst. Vi blir stående noen minutter. Nyter øyeblikket. Dagen. Føret.

– Og snart er det helg også, mumler noen idet vi tar fatt på de siste hundre meterne til toppen. Jaggu!

På god vei mot toppen av Skørsnøse (1453 moh.)

Kakestykke


Fra toppen av Skørsnøse har vi utsikt over alle fire himmelretninger, sørover ser vi Hemsedalsfjella og nordover inn i Vest-Jotunheimen. Fjelltopp på fjelltopp ligger mykt badet i morgensol, som enhver nasjonalromantiker kunne skrevet. Og helt ærlig, hvem blir vel ikke litt nasjonalromantisk av slik utsikt?

Jeg tenker varme tanker om Norge, Vang, vinter og snø.



Etter litt obligatorisk sjokolade på toppen er det duka for nedkjøring. Fellene fjernes, hjelmene finnes fram. 
 «Nedturen kan man variere etter føre og ferdigheter, men det finnes muligheter for hele spennet fra nybegynnere til viderekommende», leste jeg på nett før dagens tur.

Jeg har tenkt litt med gru på nedkjøringa siden jeg tross alt har gått opp denne bakken. Jeg tenker på hva seksåringen hjemme har lært i alpinbakken: «Kakestykke» – eller plog som jeg med landbruksbakgrunn liker å kalle det. Jeg ploger (pløyer?) ned. Det går fint. «Kakestykke» som våre venner i Storbritannia ville sagt. Sving på sving.

De andre leker seg ute på de store flankene, og jeg tenker at sånn skal jeg også gjøre når jeg blir stor. At jeg med stormskritt nærmer meg 30, har ikke så mye å si – en ny verden av muligheter har åpna seg skimessig etter at vi flytta til Valdres. 
 Etter ytterligere litt ploging begynner lårene med noen milde protester, to minutter seinere er protestene langt fra milde. Smerte. Jeg kommer meg sakte, men noenlunde sikkert nedover. Som fotograf har man fordelen av å kunne skylde på «fint lys».

Det fine lyset kan føre til mange stopp underveis på en tur, og jammen var det mye fint lys på vei ned fra Skørsnøse denne fredags morgenen. (Det er helt sant.)
 Jeg kommer meg helskinnet ned, og ved bilen er konklusjonen følgende: Dette var stas! Jeg må trene lår og kjøre mer på ski. Og jeg er glad jeg har flytta til Valdres. Det er ikke alle steder man har slike muligheter til en førlunsjtur på fredag.

Hashtag: #herligliv #tyinfilefjell #vangivaldres.

Mer om turen

Utstyret: Du kan leie randonnéeutstyr på Intersport Filefjell på Tyinkrysset. Ski inn – ski ut av butikken (nesten). Tlf.: 61 36 73 46!

Guidingen: 
Tyin Aktiv har guidede turer til Skørsnøse. Det er mange fordeler med guider, ikke minst at de kan vise deg hvor det er trygt å gå opp og kjøre ned igjen. Dessuten har de med sjokolade, og de venter tålmodig på deg dersom du bruker litt tid nedover. Også Intersport Filefjell har noen toppturer gjennom vinteren. 

Skredfaren
: Skørsnøse er mange steder såpass bratt at skred kan løsne. Vær derfor bevisst på hva du gjør på turen, og ha alltid med sender/mottaker, søkestang og spade. Et godt tips er å sjekke varsom.no for både kunnskap om skred og oppdaterte skredvarsler. Leif Øyvind på Intersport Filefjell melder ukentlig inn skredvarsler fra området til nettsida.

Fleire bilete