Sjongløren Tekst/foto: Silje Josten Lien

Det siste året har vært det heftigste så langt for Erlend Eggen (32). Men gründeren og lokalpolitikeren finner nytt pågangsmot ute i naturen.

Det siste året har vært det heftigste så langt for Erlend Eggen. Men gründeren og lokalpolitikeren finner nytt pågangsmot ute i naturen. 

– Det at vi har skapt nye arenaer, er en medvirkende årsak til at folk vil bo her. Man kan være veldig glad i Vang og samtidig ha høye ambisjoner for bygda.

Toppene som omgir Vang, er dekket med melis, sesongens stafettpinne skal snart leveres videre. Kun noen få gule blader vitner om varme, yrende liv og blomstring. Innenfor dørene på Kontorfellesskapet 1724 blandes duren fra ei kaffekvern med lavmælt telefonprat og lyden av tastaturer som trakteres i høy fart.

Inne på ett av møterommene sitter Erlend Eggen omgitt av gamle svart/hvitt-bilder og femtitallsmøbler, ispedd moderne teknologi. Med en litt «utvannet» østerdalsdialekt, arvet i rett nedadstigende linje, forteller han om livet som kommunepolitiker og hvor viktiglokalpolitikernes stemmer er.

Inn fra sidelinja

– Det er selvfølgelig mye jobb i tillegg til vanlig arbeid, man kunne jo brukt tida på andre ting. Men de åra jeg bodde i ulike byer, savna jeg å kunne være en stemme, en som kan medvirke. Da jeg var yngre, var jeg engasjert i ungdomsråd både i Vang og på Fagernes.

Jeg liker rolla på bygda – du kan stikke fram nesa.

I fjor høst stilte han til valg for det ferske lokallaget til Miljøpartiet De Grønne. Plutselig ble det hele litt mer seriøst, da en plass i kommunestyret ble enden på valgvisa.

– Jeg liker rolla på bygda – du kan stikke fram nesa. Det er kombinert med grunnleggende verdier, at jeg ønsker å bo i en annen verden enn i dag. MDG representerer absolutt et mangfold i partifloraen i Vang.  Det er fortsatt spennende, og jeg lærer nye ting hele tida.

Det er ikke vanskelig å forestille seg at det har dukket opp noen ekstra debatter i kjølvannet av at et nytt parti dukket opp i den oversiktlige partifloraen i kommunen. Når man stikker fram nesa, står man også lagelig til for hogg.

– Det siste året er det som har gått mest inn på meg. Som MDG-er setter du deg i en utsatt posisjon. Det samme gjelder når du er gründer, du står overfor mange utfordrende valg.

Han sier han er opptatt av å videreføre engasjementet, uansett om det kan generere reaksjoner underveis, fordi målene er overordna. Få ting i livet kommer gratis.

– Det er langt mellom seierne, og jeg kan bli usikker og demotivert, men friksjonen skaper nytt engasjement.

Tekst:
Silje Josten Lien

 

Foto:
Anne Marte Før/ Lukkeleik

- Man kan være veldig glad i Vang og samtidig ha høye ambisjoner

Kuriosa

Turdager i 2016: 
Outtt sier 53, men det er jo ikke all moroa som er dokumentert. Jeg tar en råsjans og sier 100. 

Høyeste punkt:
Jeg har vært en tur på Mauna Kea på Hawaii (4205 moh.) men gikk ikke helt til topps. 

Turdingsen:
Jeg fantaserer ofte om å ta turen til Utah for å sykle. 

Barndommens eventyr

Utenfor kontorvinduet ligger Vangsmjøsa og en horisont dekket av fjell. Enkelte dager kan det krible ekstra mye når han kikker opp mot toppene.

– Jeg har tråkka hoppbakke i en tredjedel av livet. Det er en enorm motivasjon i det å tråkke løyper, det er et evighetsarbeid.

Kanskje var det der oppe på Buhaugen, med en utsikt preget av bratte fjellsider og skog, det hele startet. Lysår før alt handlet om fancy, nytt utstyr og om teknisk bekledning. Omgitt av to eldre søsken, mens små ski tråkket oppover hoppbakken, gang på gang.

Eller kanskje var det ballasten, eller rettere sagt friheten, han fikk med seg hjemmefra, som ble avgjørende for friluftsinteressen som har fulgt ham siden. De måtte skape sine egne opplevelser i mye større grad enn i dag, hvor ytre stimuli har redusert mange barn til passive mottakere.

– Mamma og pappa gjorde en god jobb med å ta oss med ut, deretter begynte vi å utforske omgivelsene sammen med venner, på egne premisser. Det var kanskje ikke alltid 100 prosent trygt, men veldig sunt!

Smilet brer seg i ansiktet, barndommens utforskertrang har ikke svunnet hen.

Han kan ikke komme på noe han liker bedre enn å tilbringe tid i fjellet; drikke kaffe, se på utsikten og være sosial. Det gir energi, ro og økt kreativitet. Han beskriver det hele som et slags vakuum, en veldig ro han ikke finner noe annet sted.

For Erlend fungerer naturen som en slags ventil, nærmest meditativ, i en travel hverdag.

Det var ikke gitt fra starten av at det skulle bli Vang
Med hjerte for hjembygda

Friluftslivets betydning i eget liv ble retningsgivende for framtidige karrierevalg. Masteroppgava i sosialantropologi handlet om friluftsliv i Norge, med feltarbeid i nord, og i årene som fulgte, jobbet han med salg av turutstyr i hovedstaden. 

– Den indre miljøpolitikeren i meg slo ut i den jobben; vi solgte utstyr produsert i Kina som ble frakta med båt og returnert med fly om det var noe feil. Kalkylene gjorde det vanskelig å produsere kvalitet og få overskudd samtidig.

Det kunne neppe ha passet bedre da han i 2012 ble kontakta av Eirik Høyme Rogn og Magne Grihamar, som hadde drodlet rundt behovet for et digitalt turverktøy og ville ha ham med på laget. Dermed ble Erlend daglig leder for TurApp.

I storbyen hadde han flere år i forvegen truffet ei skuespillerinne som skulle vise seg å bli avgjørende for at han til slutt endte opp i hjembygda. For snart fire år siden var Erlend og samboer Marte Tangen klare for å pakke flyttelasset og forlate asfaltjungelen, til fordel for å bo noen steinkast fra naturen og i litt fredeligere omgivelser. Ifølge hovedpersonen sjøl ikke et valg han har angret på.

– Det var ikke gitt fra starten av at det skulle bli Vang, vi vurderte flere mindre steder, men vi hadde begge nettverk i distriktet. Og da Marte fikk seg jobb på Frivillighetssentralen, var det ikke noe tvil.

Så bar det «hjem att», denne gangen uten returplaner. Stoppestedet ble boligfeltet på Åsvang, tett befolket for dem med nabokløe, men passe for byvante folk med livet i bygård friskt i minnet.

Livet på bygda vil etter alt å dømme fortsette å by på utfordringer, men også mye glede og mange nye turopplevelser.

Naturen på innerlomma

I gangen utenfor møterommet høres latter og lyden av dumpe skritt mot linoleum. Kaffekverna durer igjen flittig.

Den opprinnelige appen TurApp fungerte som en slags digital turhåndbok, men interaksjonen mellom brukerne var liten. De siste årene har arbeidet med en ny app og mer internasjonal satsing stått på agendaen.

Selskapet har nå fem ansatte, og i sommer kom omsider hjertebarnet Outtt ut på markedet. Under lanseringa var Erlend så sliten og stolt at han knapt klarte å introdusere designet før stemmen sprakk.  Det har kostet å satse.

– Vi har gått fra å levere info i et hendig format til å bli den aktøren i markedet som leverer den mest spennende tjenesten: fra et endimensjonalt infoleksikon til et lite univers der det er samspill mellom folk, innhold og opplevelser.

Flere har stusset over navnet og undret seg om det er en skrivefeil, men den gang ei.

– Vi måtte finne noe som ville skille seg ut, noe som folk husker. Å kjøpe opp domener med out i ville kosta hele prosjektbudsjettet siden det er så utbredt. Vi oppdaga etter hvert at det fantes en app som het Outt (med to t-er), det viste seg å være en tjeneste for homofile i San Fransisco.

Latteren triller over noen småslitne teakbord. Gjennom blendegardinene skimtes Vangsheimen og E16. Parkeringsplassen nedenfor er nesten tom.

– Vi hadde et hårete mål om å få 20 000 brukere i løpet av sommeren, nå er vi på 15 000, men det er gode tall sammenlignet med lignende aktører. Når folk begynner å ta i bruk et produkt som dette, er de raske med tilbakemeldinger om det dukker opp noen feil. Om ting fungerer, er det stille. Men vi er jo avhengige av at folk melder fra, så det er jo bra.

Vi har gått fra å levere info i et hendig format til å bli den aktøren i markedet som leverer den mest spennende tjenesten
Indre motsetninger

Det er et motsetningsforhold mellom de ulike delene av livet hans nå, noe som tidvis skaper en vanskelig, indre konflikt.

– Jeg har én fot i privat næringsliv – det å skape en bedrift som er lønnsom, er noe jeg jobber med hver dag – og jeg er ikke begeistra for politiske avgjørelser som stikker kjepper i hjulene. På den andre sida er det en kontinuerlig konflikt i kommunepolitikken vedrørende valg som kan påvirke private interesser – jeg kjenner på kontrastene sjøl, spesielt når du skal «ture fram» med miljøpolitikk.

Men det ligger tydeligvis ikke i hans natur å angre på ting han har gjort, for heller ikke debuten i lokalpolitikken er noe han angrer på. Kanskje er livet for kort til å angre.

De har ingen planer om å flytte, han og Marte. Etter planen skal de bygge hus noen steinkast fra barndomshjemmet hans, med utsikt mot Grindadn, Hugakollen og Vang. Livet på bygda vil etter alt å dømme fortsette å by på utfordringer, men også mye glede og mange nye turopplevelser.

Om trangen til å oppleve byliv blir for stor, er det jo bare å ta seg en tur. Byen er nær nok som den er.  

«Fjell lyt du yver skal du koma lenger.» - Olav H. Hauge

 

 

Kuriosa

Bosted:
Hensåsen - rett i nabolaget til barndomshjemmet. 

Drømmereisemål: 
Jeg fantaserer ofte om å ta turen til Utah for å sykle.

Favorittbok:
"Hvitt hav" av Roy Jacobsen. 

Favorittartist: 
Spotify forteller meg at det må være Radiohead.