Velsmakende Skotter i Høre Tekst/foto: Ida Ask

På utendørsbeite i Høre trives flokken til Sørre Kjøs året rundt.

Velsmakende Skotter i Høre

Kuldegradene og vinden har sluppet taket, sola skinner og fra fjøstaket smelter snøen. Ut fra kaldfjøset kommer en bråte småkuer med lang, rufsete pels og store, kraftige horn.

- Skotsk høylandsfe har et godt lynne, men de kan være litt sky av natur. Da hjelper det å lokke de med litt brød, forklarer bonde Kjell Magne Kvale. På garden Sørre Kjøs i Høre har han og kona Heidi slått seg ned, sammen med sine tre barn, 25 høylandsfe og et par katter.

- Jeg er mer eller mindre oppvokst pågard og med dyr, siden jeg var mye hos besteforeldrene mine i Ellestadbygda. Denne garden - Sørre Kjøs - har vært i familien min i lang tid, og sist var det bestefaren min Magne Kjøs som tok den over etter sin bror Knut i 1992, forteller Kjell Magne. Foreldrene til Kjell Magne tok den over etter bestefaren, og etterhvert ble det Heidi og Kjell Magne sin tur til å flytte inn på den trivelige garden i Høre.

- For min del var det viktig å videreføre det som Bestefaren min kom fra - selv om han ikke drev denne garden før de siste årene. Vi hadde et veldig nært forhold, forteller Kjell Magne.

 

Mye læring underveis

Familien flyttet inn i 2009, og allerede påhøsten i 2010 hadde de fått de første dyra påplass. - Det gikk litt fortere enn planlagt, smiler Kjell Magne. Han hadde bestemt seg for at han ønsket åha Skotsk høylandsfe lenge før han møtte Heidi, og da de fikk muligheten til åkjøpe dyra til en i nærheten slo de til. - Da ble det litt provisorisk i begynnelsen, men det har gått seg fint til, smiler han. Ekteparet forteller at veien har blitt til mens de har gått påden; - Vi er like påden måten, forklarer de, - har vi lyst til en ting sågjør vi det, ogsåkan vi alltids lære det underveis. Selv om jeg hadde vært med pååmotta kalver og mjølke for 15 - 20 år siden, var det ikke noe vi var trygge påda vi startet opp med høylandsfe, smiler Kjell Magne. Heidi nikker bifallende; - Vi har hatt veldig god støtte i vår nærmeste nabo, som driver med melkekyr. Og sålenge vi følger dyra godt opp og bruker mye tid påde, får vi ikke gjort så mye galt. 

Ida Ask

Ida Ask jobber som fotojournalist i Scanout. Hun trives svært godt på tur med et kamera i den ene handa, og gjerne ei fluefiskestang i den andre når sesongen tillater det. Ida kommer opprinnelig fra Aurskog - Høland, men har valgt å bosette seg i fagre Valdres av naturlige årsaker. 

Skotsk høylandsfe er barske som vikinger og godt rustet for røffe vintre i Vang.

Sørre Kjøs gard

Heidi og Kjell Magne selger alt fra indrefilet til kjøttdeig, samt spekepølse og ferdigstekte kjøttkaker - alt laget av skotsk høylandsfe. Komplett produktinformasjon, samt prisliste finner du påhjemmesiden: www.kjos-gard.net. Er du interessert i åkjøpe kjøtt, kan du ta kontakt per telefon til Heidi: 464 88 746. Du kan også følge Sørre Kjøs på Facebook: 

Fra flatt til fjell

Mens Kjell Magne har bodd hele livet i Vang, er Heidi var jenta som opprinnelig bare skulle jobbe én sommersesong på Filefjell. - Jeg var byjente fra Danmark, sier Heidi og forteller videre;- I løpet av de korte sommermånedene møtte jeg Kjell Magne, og da var det gjort. Da ble jeg her, smiler hun. - Og det var jo bra, supplerer Kjell Magne med et smil. De to har blitt til fem, med barna Sebastian, Emma og Sander. Heidi trives godt i Vang, - Det er fascinerende med Vang. Du kjører rundt en sving, og der er det et nytt landskap. Fra fine åser til bratte vestlandsfjell. Det er en stor overgang fra flate Danmark, smiler hun.

 

Salg fra garden

Det er liten tvil om at dyra trives godt på Sørre Kjøs. I solsteiken en februardag får de brød og kos, og du kan se de nesten kroer seg i velvære. Emma på fem år er dreven på å fôre kyrne med brød.

- Vi bestemte oss for at vi ønsket å selge kjøttet direkte fra garden her. Det blir skåret ned på Reboli på Leira, hvor det henger til mørning i 14 dager. Vi trives godt med å selge direkte; vi får møtt mange nye folk, og vi passer alltid på å ha litt ekstra brød slik at barna som kommer kan være med og fôre dyra. Det er det som var drømmen; at vi skulle slippe å bruke så mye tid på markedsføring, men at produktet skal være så bra at det selger seg selv, forklarer Kjell Magne.

Det har de fått til, - det første kjøttet som kom til gards rakk knapt nok nedom fryseren før det var utsolgt.

- Det gikk litt tid før vi fikk smakt det selv, smiler Heidi og forklarer om forskjellen på kjøttet til Høylandsfe og andre type kyr:- kjøttet til høylandsfe er marmorert, slik at fettet ligger isprengt i kjøttet som gjør det saftig og godt. 

Kurvfrelst

I tillegg til å selge alt fra indrefilet til kjøttdeig, har de i år for første gang forsøkt seg på lage spekepølse av høylandsfe.

- Vi kaller spekepølse for "kurv" i Vang, og jeg er vel det man kan kalle kurvfrelst. Det har vært min drøm hele tiden å få ei spekepølse med gardsnavnet på.

Kjell Magne ser nesten med kjærlighet inn på de 390 spekepølsene - laget på en blanding av høylandsfe og svin.

- Faren min var med og hang opp spekepølsene her og han kommenterte at han aldri hadde vært med på å henge opp spekepølser. Da svarte jeg "det har ikke jeg heller, så da er det vel passende å begynne med 390", ler Kjell Magne.

Dyra på Sørre Kjøs er godt sosialisert og en naturlig del av kulturlandskapet i Høre.

Serveringsforslag

Biff er festmat. Matgleden er sjelden større enn et godt stykke mørnet kjøtt, av ypperste kvalitet som er korrekt stekt; saftig og smakfull. Derfor er skuffelsen sjelden større enn hvis du ender opp med en tørr skosåle av et kjøttstykke, selv om kvaliteten i utgangspunktet er aldri så bra. Derfor er det viktig å huske på at et godt stykke biff skal ikke lages i en fei.

Her er en enkel fremgangsmåte som gir godt resultat: 

Kjøttet

Skjær biffen i stykker àca 250 gr., og tørk den godt med et kjøkkenpapir. God biff trenger ikke krydder i stekeprosessen, det kan du tilsette når du skal spise den. Det er viktig at kjøttet har romtemperatur, siden kjøleskapskaldt kjøtt vil gi et mer ujevnt stekeresultat.

Fremgangsmåte:
  • Ha rikelig med ekte smør i stekepannen, samt olje (bruk helst raps olje eller liknende nøytral olje). Oljen gir høyere temperatur i stekepanna, og smøret er med på å gi en fin stekeskorpe.
  • Stek biffen i varm panne 30 sek .påhver side. Under hele stekeprosessen øser du varmt smør/olje fra panna opp påsidene av biffen. Dette for ålukke porene slik at kjøttsaften holder seg inne i biffen, og smaken blir optimal. Ikke legg i mer en to biffstykker av gangen, og la pannen varme seg opp et minutt etter du har stekt én omgang. 
  • Før du pannesteker biffstykkene; varm opp ovnen til 200 grader med en rist påmidterste rille. Når biffene er forstekt i panne legger du de over i en ildfast form. La det være minimum fem cm. mellom biffstykkene i formen. Dette for å gi biffstykkene jevn steking. La all smør og olje være igjen i pannen - dette skal ikke over i den ildfaste formen.  Ha den ildfaste formen i stekeovnen i syv minutter.
  • Ta den ildfaste formen ut av ovnen, og sett den pået korkunderlag eller liknende slik at den holder påvarmen og ikke avkjøles fra bunnen for raskt. Ha aluminiumsfolie over selve formen og la den hvile i 30 minutter. Ta deretter av aluminiusmsfolien, og sett formen i ovnen syv nye minutter. Når du da tar de ut er biffstykkene ferdig.
  • Dette blir en «medium rear»biff. Dersom du vil ha mindre eller mer stekt regulerer du det påsteketiden i ovnen. Tilbehør er valgfritt.
Fleire bilete