Vilt ó gøtt Tekst/foto: Ida Ask

Siv Anita Katevoll kikker utover flokken med unge okser som beiter på grønt gras på Helestrønd

– Du kan si hva du vil, men disse oksene koser seg! Siv Anita Katevoll kikker utover flokken med unge okser som beiter på grønt gras på Helestrønd, med Grindafjell og Vangsmjøsa som suverent bakteppe. – De er litt bortskjemt med utsikten også, smiler Siv.

Rautene fornøyd dilter oksene etter matmor Siv mot høyeste punkt på jordet. Siv er dama som etter noen år «utabygds» bestemte seg for å flytte tilbake til Vang og ta over familiegården. Hun er dama som en gang jobbet som eiendomsmekler, men som valgte å droppe yrket til fordel for å bli bonde på heltid. Og hun er dama som fant seg en kar som heldigvis også kan – og vil – drive med dyr.

I disse ferdigmattider er det viktig å holde liv i gamle mattradisjoner

– Vi tok over familiegården min på nyåret 2014 og driver nå med både melke- og kjøttproduksjon. Heldigvis for meg er Torgrim også oppvokst på gard og interessert i å drive. Det har vært en skikkelig jobb med å bygge opp buskapen og driftsbygninger, slik at vi kan leve mer og mer av gardsdrifta, forteller Siv, samtidig som hun skjenker kaffe. På gulvet leker Ingrid, som nylig fylte ett år. Hun er allerede dreven fjøsrøkter og er med i fjøset titt og ofte.

– Det er mye å sette seg inn i når man tar over en gard. Det handler ikke bare om å melke kyrne to ganger om dagen, det er en total pakke å være bonde. I år er første året våre egne kviger skal kalve, og det er veldig spennende, smiler Siv og ser på samboeren Torgrim Grøv.

På kort tid har ekteparet rukket å bygge opp buskapen fra seks kyr til nærmere 25 melkekyr. – Det er ikke bare bare å bygge opp med gode melkekyr, men nå ser vi at det går rette vegen. I tillegg har vi rukket å bygge nytt kaldtfjøs til oksene våre. Det gjør drifta enklere og bedre, heldigvis.

Journalist Ida Ask har sammen med fotograf Yngve Ask besøkt Siv Anita Katevoll og Torgrim Grøv og fått et innblikk i livet til samboerparet bak Smådalskjøtt

Ingrid er allerede dreven fjøsrøkter og er med i fjøset titt og ofte

Både Torgrim og Siv har vokst opp på gård, og vet hva det innebærer. 

Setter pris på kvalitet

Tanken på merkevaren «Smådalskjøtt» dukket opp etter Siv valgte å satse for fullt som bonde.

– I disse ferdigmattider er det viktig å holde liv i gamle mattradisjoner, sier Torgrim og forteller videre: – Jeg har solgt viltkjøtt av elg og hjort i mange år og har gjennom det salget merket at folk setter pris på rene smaker og gode råvarer. Vi er så heldige at vi også kan tilby fjelloksekjøtt av god kvalitet, og dette ønsket vi å formidle direkte til kundene våre selv.

folk setter pris på rene smaker og gode råvarer

Fjelloksene til Siv og Torgrim er kastrerte NRF-okser som er født og oppvokst i Vang. De tar vare på sine egne okser, i tillegg til at de kjøper inn fra andre bønder i nærheten.

– Siden oksene er kastrert og får så tett oppfølging og kontakt med oss, er de veldig rolige og sosiale, smiler Siv.

Oksene kommer springende med en gang hun stiger ut av bilen. Kampen om å komme nærmest matmor er i gang, og hun er raus med kos og oppmerksomhet.

– Jeg har selvsagt navn på alle sammen, smiler hun. Hun forklarer hva som skiller de kastrerte oksene fra vanlige okser. – I tillegg til at de er rolige, fører kastreringen til en veldig god kjøttkvalitet. Det er det faktisk forsket på, og en tydelig konklusjon er at biffkjøtt fra kastrater er mørere enn kjøttet fra vanlige okser. Hun ser smilende på den nysgjerrige flokken som napper i genseren hennes etter tur. – Er de ikke fine?

Kosete dyr er fine dyr: Buskapen kommer springende så snart de får ferten av matmor og -far.

God plass i fjellheimen

Fjelloksene har naturlig nok stor boltreplass både inne og ute og vokser seg store fram til toårsalderen. Oksene går i Smådalen hele sommeren og i tilknytning til det nye kaldtfjøset i Vang de resterende månedene i året. 

– I kaldtfjøset har de god mulighet til å regulere selv hvor mye de ønsker å være ute, og inne har de det lunt og godt i halmen, forteller Siv og smiler – Men den fineste tida for både to- og firbeinte er selvsagt om sommeren i Smådalen. Dyra tilbringer hele sommeren i vill høyfjellsnatur på mer enn 1100 moh., og de koser seg med fjellgras og urter på utmarksbeite. Det har en veldig positiv effekt på ernæringsnivået i kjøttet – i tillegg til at det er bra for både dyra og for kulturlandskapet, slår samboerparet fast.

Kjøpe kjøtt fra Smådalskjøtt?

Siv og Torgrim selger elg, hjort og fjellokse fra Vang. Etter at oksene har gått på saftig fjellbeite over to sesonger, sendes de til slakt på godkjent slakteri. Deretter fraktes kjøttet til foredlingslokale i Valdres, hvor det mørnes og deretter skjæres ned. Kjøttet blir deretter vakuumpakket og merket, slik at det er lett å ta i bruk i det daglige.

– Aller helst selger vi hele eller halve dyr, forteller Torgrim. Det kan høres avskrekkende ut for menigmann i gata, men med en god fryser har du alltid godt kjøtt for handa, smiler han.

I tillegg kan du kanskje handle sammen med naboen?

 

Et liv med utsikt: To somre med friskt fjellgress og storslått utsikt gjør Siv Anita og Torgrim trygge på at oksene får en rik og god tilværelse.