Er sommeren på hell for bygde-Norge eller er det mulig å snu trenden og gå mot en ny vår?
Potensialet i bygde-Norge er enormt, men det avhenger av befolkningen og myndighetenes vilje til å utløse det. Politisk styring fra sentralt og lokalt hold kan både stimulere, men også kvele skapergnisten og dermed realiseringen av de muligheter som ligger i samfunnet.
Min hjemkommune Vang har, sammen med mange andre småkommuner i Norge, funnet en metode for å snu sentraliseringstrenden, og vise at liv i distriktene er framtidsrettet.
Fremtiden til bygde-Norge avhenger først og fremst av engasjerte innbyggere som ønsker å skape seg en desentralisert, men moderne fremtid. Innbyggere med forkjærlighet til lokalsamfunnet de er en del av. Noen av de, født på midten av 80-tallet, stablet i 2006 Norges mest høytliggende musikk- og friluftsfestival, Vinjerock, på beina. Festivalen er i dag en av landets mest populære nisjefestivaler, som dessuten er gjeldsfri og har overskudd år etter år. Ved hjelp av ungdommelig pågangsmot og tillit fra innbyggere og kommunale myndigheter, viste man hele landet at det var mulig å skape noe spektakulært og bærekraftig på bygda.
Det engasjerende og nyskapende miljøet i Vang resulterte i at flere ungdommer ønsket å vende hjem til Vang etter endt utdanning. De ønsket tilhørighet og deltagelse i et engasjert, sosialt nettverk, og de ønsket meningsfylte arbeidsplasser. Først og fremst ønsket de nærhet til Vangs største ressurs: den vakre fjellnaturen.
Kommunens lokalpolitikere så utviklingsmulighetene og tok innbyggernes engasjement på alvor. De ville nytte dette engasjementet til det beste for fellesskapet. Den positive holdningen fra lokalpolitikerne i Vang er uvurderlig for oss ungdommer når det kommer til å våge og sette idéer ut i livet. Økonomisk starthjelp og velvillig innstilling skulle vise seg å være ”utgifter til inntektservervelse”.
I dagens teknologiske samfunn, med alt fra bredbånd til videokonferanser, blir geografiske avstander mindre viktig. Det er i aksen mellom høy kompetanse og teknologisk framdrift at Vang og resten av bygde-Norge trolig har det største utviklingspotensialet. Kontorfellesskapet 1724 ble etablert i Vang sentrum for å huse tilbakeflyttet ungdom som hadde startet opp bedrifter innenfor IT og kulturbaserte næringer. Vi viste at når lokalpolitikere og engasjerte bygdefolk sammen klarer å jobbe for et nyskapende og bærekraftig arbeidsliv, i tillegg til at det finnes gode velferdstjenester og et rikt kultur- og aktivitetstilbud, er man kommet langt på vei i å skape et fremtidsrettet og levende lokalsamfunn.
Dessverre lever ikke kommunen vår, eller resten av distrikts-Norge, i et vakuum skjermet fra avgjørelser tatt av sentrale myndigheter. Kommuner, primærnæringer, gründere og etablert næringsliv trenger forutsigbare rammevilkår. Rammevilkår som gir så mye handlingsrom at lokalsamfunnet får muligheten til å utløse sitt eget potensial og tro på egen fremtid.
Ser man på dagens politiske landskap, er det nærliggende å tro at bygde-Norges utfordringer blir større og vanskeligere. Det råder en usikkerhet om viljen fra den nye regjeringen til å satse på mulighetene som bygda kan gi og gir. Vi skal likevel vise at vi er verdt å satse på! Bygde-Norge tilfører storsamfunnet enorme verdier, både økonomiske, sosiale og kulturelle.
For oss i Vang ble det viktig å opprette en bygdeutviklingsbedrift. Denne fikk navnet Innovangsjon, og skulle absorbere og konkretisere bygdas engasjement til håndfaste og målbare resultater. Vi valgte å konsentrere oss om tre arbeidsområder; arbeid, bolig og blest. Vårt overordna mål er ti nye arbeidsplasser hvert år, og at vi innen 2020 er blitt 1724 innbyggere – like mange som Grindafjellets (Vangs særmerkte fjell) høydemeter over havet. Ved hjelp av kommunal og folkelig tillit har vi fått denne oppskriften til å fungere. Sakte men sikkert nærmer vi oss målet.
Som styreleder i Innovangsjon er det lett å se at bygda er blitt mulighetenes marked for mange. Vi får stadig henvendelser fra mennesker i alle livsfaser, som ønsker å etablere seg i bygda. Noen går med en gründer i magen og ønsker å starte en bedrift, noen ønsker å gi barna en trygg oppvekst i gode barnehager og skoler, og noen ønsker en roligere og annerledes livsstil. Felles for dem alle, er som tidligere nevnt, at de ønsker en større nærhet til naturen i ville, vakre Vang.
I tillegg til naturen kommer den andre merkevaren som Vang nå har opparbeidet seg; det aktive og nyskapende ungdomsmiljøet. Ungdom, som etter endt utdanning har vendt hjem, ofte sammen med kjæresten, for å etablere seg og skape en fremtid i Vang. Et enormt engasjement initiert av ungdommen selv – og deretter støttet oppunder av kommunens innbyggere og politikere, har skapt en driv og optimisme som andre kommuner misunner oss.
Vår satsing er likevel ingen fasit for distrikts-Norges utvikling; enhver kommune må finne sin egen vei. Det er heldigvis likevel sånn at bygde-Norges utvikling i større grad enn beslutningene til regjering og storting, avhenger av den menneskelige kapitalen. Unge, voksne og eldre med ideer, virketrang og kompetanse skal sammen vise landet at livet på bygda går mot en ny vår!
Dette innlegget stod først på trykk i magasinet Kote.
