Det er lørdag kveld på Brennabu Leirskole. Jeg er på fest i Valdres med Vinjerockgjengen og det er som alltid en hyggelig, men helsefarlig, affære for oss over førti: Jeg har havnet på krukekjøret igjen!
Du vet kanskje ikke hva kruking er? Det gjorde ikke jeg heller for et halvt år siden. Men nå, etter å ha vært på fest i Valdres opp til flere ganger er kruking blitt en gjenganger på linje med «hoppe over leggen», «tre nåla» og «hallingkast». Alt er ulike elementer av hallingdans eller lausdans eller gokarsstykkjo eller hva det nå kalles.
Kruking er den lokale varianten av kosakkdans. Jeg kan ingen av delene, kommer aldri til å kunne noen av dem, men på et visst tidspunkt også denne kvelden slår følgende tanke inn: Kanskje jeg klarer det nå? Det har selvfølgelig intet med alkoholinntak å gjøre. Jeg har fortsatt senskadevirkninger i ryggen etter sommerens Vinjerock da jeg på lørdagsnatta kastet meg ivrig inn i en potpurri av hallingkast, tre nåla (google det) og limbo. Limbo er, såvidt jeg vet, ikke en tradisjonell dans i Valdres, men den har det med å snike seg med på fest som en jovial ubuden gjest. Krukingen går til helvete denne kvelden også men jeg har heldigvis vett til å ikke prøve på «hoppe over leggen» igjen.
Men hva krukes det til? Folkemusikk og fengende beats får folk på dansegulvet. Det er band som tidligere har gjesta festivalen som Den Svenska Björnstammen og Snakka San & SVER, fjellfavoritten over dem alle Odd Nordstoga (Eg er stor, eg er stor, men ikkje så stor, eg lengtar heim te mor), de lokale guttene i Staut (Sjå sole , e må nyse, tenk så gøtt me ska ha det i lag) og for min egen del Offsprings Pretty Fly (For A White Guy). Da klikker jeg helt og blir uredd for allslags dansetrinn, både lokale og internasjonale.
Festivallivet fortsetter tirsdagen etter hvor Valdres Natur- og Kulturpark har invitert til nytt møte i festivalnettverket her. I møterommet på folkemuseet på Fagernes samles vi igjen, Rakfiskfestivalen, Landbruksdagene, Vinjerock m.m. Denne gangen skal vi på skolebenken. Vi er på et heldagsseminar om HMS for store arrangementer. Jørgen Aass, en av Norges ypperste på området, leder oss gjennom en hel dag om crowd management, eller flokkgjeting eller krøtterhandsaming som vi kan kalle det her til fjells. På bakerste rad sitter den tøffeste gjengen fra politi-, brann- og ambulansetjenesten. Alle arrangørene kommer med innspill til sine sikkerhetsutfordringer, hvor noen er mer åpenbare enn andre. Hemsingfestivalen må være ekstra nøye med å strø isen foran kirken for deres eldre publikum mens Landbruksdagene i Valdres’ største utfordring til nå har vært kuer på rømmen. Eller er det kyr på rømmen?
Det har vært enda en lærerik uke her i Valdres. Jeg kan mye nytt om konsertsikkerhet, men det jeg husker aller best, som jeg virkelig aldri hadde tenkt på før er: Hvor ufattelig varm man blir av å danse limbo i superundertøy og crocs.
Innlegget er først publisert i Klassekampen 09. februar.
