Før turen fortsatte mot nord, blei det en liten omstikker til Gjøvik hvor jeg fikk tatt en service på skoa mine. Glidelåsene var vanskelig å bruke i kulda, men de fikk jeg bytta hos skomaker Våge.
Som alltid var det strålende solskinn på kviledagene, som skifta til 15m/s da jeg kom fram til Nersjøen. Der tok jeg inn på Nersjøhytta, som er ei koselig åpen bu drifta av det lokale fjellstyret (eller noe slikt). Det er ganske enkelt fantastisk at det finnes slike tilbud i fjell og skog! På veggen hang en lapp om at det var mulig å betale for oppholdet om en ønska det. Jeg benytta meg av det tilbudet.
Stiv kuling!
Etter en værfast dag, fortsatte jeg mot Kjølihytta. Utover ettermiddagen blåste det opp, og det var såvidt jeg fant hytta, jeg vært nødt til å peile meg inn med GPS da sikta var heller dårlig. Med rå ved blei det ikke spesielt varmt inne på hytta, men koselig nok med noen stearinlys.
Videre gikk turen forbi Ås i Tydal. Værmeldinga meldte stiv kuling på 19 m/s, og selv om teltet skulle klare det, valgte jeg å telte like nedfor tregrensa, i ei naturlig senking i terrenget. Jeg bardunerte så godt jeg kunne, døpte leiren ‘Camp kuling’ og skalka lukene for skikkelig vind. Det begynte å blåse opp, før det roa seg, og så datt det ned 30 cm nysnø.
Neste dag blei en flott dag over fjellet, før jeg kom fram til Meråker, tid for proviantering! Om det da ikke hadde vært en søndag. Jeg skal innrømme at jeg ikke alltid er god på vekedagane.
Da er det bare å smøre seg med tålmodighet, jeg kjøpte noen aviser på bensinstasjonen, og telta oppi lia. I Meråker går alle på ski, iallefall om en skal skue folket på bekledningen. Det et også tydelig at det er her er knutepunkt for de som går NPL.
Folk spurte ikke om hva jeg gjorde eller hvor jeg skulle, de spurte om jeg gikk Norge på langs. Etter å ha kjøpt inn mat for å vare de to neste vekene, starta jeg opp igjen. Forbi Ferslia til Innstua og over til Vera.
Skjækerfjella-Blåfjella nasjonalpark
Skitværet kom tilbake med revansje, plussgrader og regn. Elvene begynte å åpne seg, og jeg vart nødt til å bruke tid på å finne gode vadesteder, ikke fordi strømmen var så sterk, men det er nå kjedelig å gå med gjennomblaute sko på vinteren da.
Mildværet varte til jeg kom fram til Gaundalen fjellgård, kor jeg blei godt mottatt av Steinar Gaundalen som har muligheter for overnatting i ei koselig gammal stue for 300 kroner. Stedet har til og med badstu, men den fikk vente til en anna gang.
Gaundalen er et spesielt sted, med sine 26 km til vei, og eget vannkraftverk. Skal man bo her, er man nødt til å klare seg sjøl. Stedet er også knutepunkt for de som for NPL. Bonden er i tillegg gavmild, og jeg fikk med meg en eske konfekt! Den smaka godt da jeg ikke hadde mere sjokolade igjen. Stedet har til og med eget program på NRK “Der ingen skulle tru.”
Regnet ga seg og sola kom tilbake da jeg gikk mot Holden hvor jeg laga meg en ordentlig leir med bål og sov under åpen himmel. Første bålet på turen! Området her er fantastisk! Videre mot Gjevsjøen fjellgård gikk jeg gjennom gammal skog med trer i alle aldre.
Her får trea lov å stå så lenge de lever, og lenge etterpå. Det er så kult å se slike områder. I horisonten er det veldige fjell, og det er helt merkelig at dette området ikke er bedre kjent, det er en av Norges største nasjonalparker. Ved Gjevsjøen måtte jeg på bonden (som også har et innslag på NRK) som var i gang med å hente heim 10 000 liter diesel. Her gjelder det å hamstre.
Videre fortsatte jeg igjennom fantastisk høgfjellsmråde, og det er tydelig at jeg er kommen lenger mot nord, her slutter skogen rundt 600 moh.
“Norge på langs bygda” Nordli
Endelig kom jeg fram til Nordli, tid for proviantering! Nordli kan med rette kalle seg “Norge på langs bygda,” og gjør mye ut av å hilse velkommen til oss som går NPL. På bensinstasjonen fikk jeg vita av Siv at jeg kunne eta gratis på LiVerten cafe. Der hadde de buffet med mye lokalmat, og det benytta jeg meg av til fulle! Tusen takk!
Om dobbeltpulking og slikt
Da jeg kom fram til Røros viste det seg at jeg hadde gått hull i pulken, og jeg blei nødt til å skaffe meg en ny. Planen var å hive den gamle, den veier tross alt 2,2 kg, men istedet valgte jeg å fortsette med begge, og bruke den gamle nederst når det er stein og/eller var veg.
Det visste seg å vera veldig lurt, da jeg kom til Meråker, var det kilometervis med bare veier. Tungt å dra pulk på bar grusveg, men fram måtte jeg. Hvorfor er det ingen som lager pulk med hjul!?
................................................................................................................................................
Runar Baatevik går Norge på langs for å samle midler til "Tak til Haiti" Du kan lese mer om saken her, og følge reisen på bloggen hans!
