I debatten om en felles Valdreskommune kan man som politiker fra Vang av og til få høre at man er for lite solidarisk, at man ikke tenker på det beste for hele Valdres, eller at man rett og slett bare er ute etter å verne om de kjære kraftmillionene våre.
Min argumentasjon for å beholde Vang som selvstendig kommune er mer komplisert og mer nyansert enn som så.
Før jeg begynner dette innlegget, la oss slå fast to ting:
1. Vang er, enn så lenge, en geografisk og administrativ enhet i kongeriket Norge.
2. Politikere skal alltid handle ut ifra hva som er best for folket i det området de representerer.
Ergo; politikere i Vang har først og fremst som oppgave å beskytte den jevne vangsgjeldings tjenestetilbud og interesser.
Vurderingen om en vangsgjelding vil tjene på en kommunesammenslåing vil åpenbart variere fra person til person, og hvilke perspektiver man har. Mitt synspunkt er at den jevne vangsgjelding, i et helhetlig bilde og i det lange løp, vil tape stort på å være med i en felles Valdreskommune. Det er mange grunner til hvorfor jeg mener dette, men jeg vil fremheve tre; demokrati, avstand og identitet. De to første henger i kommunereformdebatten ganske tett sammen. En felles Valdreskommune vil medføre at Vang, med sine drøye 1600 innbyggere, vil få en svært liten innflytelse på grunn av et redusert antall representanter. I dag har Vang 17 kommunestyrerepresentanter som bestemmer over 1617 innbyggere, mens i en Valdreskommune vil man få mellom 25 og 30 representanter som skal bestemme over snaut 18.000 innbyggere. Det vil bli færre folkevalgte pr. innbygger, og, slik jeg ser det, vil den muligheten for påvirkning og innflytelse vi i dag nyter godt av, bli kraftig redusert.
Større avstander til kommunesentrum (som i dette tilfellet vil bli Fagernes) vil gi mindre innflytelse på lokalpolitikken. Vang vil bli en utkant i en Valdreskommune, og jeg er redd for at når det kniper til i budsjettperiodene, og rådmann og politikere må jobbe hardt for å få tallene i balanse, så kan Vang bli en salderingspost.
Tilnærmet all forskning viser at i områder hvor det er et tydelig definert sentrum, vil man over tid se en forskyvning fra periferi og mot sentrum. En felles Valdreskommune vil være en enorm akselerator i denne sentraliseringsprosessen.
Om Vang får lov til å bestå som egen kommune vil det være lettere for vangsgjeldinger å jobbe imot sentraliseringskreftene. Vi har skapt oss en identitet som friluftskommunen med mange hjemvendte ungdommer, nye spennende bedrifter og store arrangementer. Denne identiteten er noe kommunen har valgt å støtte opp under, gjennom bl.a. bygdeutviklingsbedriften Innovangsjon. Ved hjelp av engasjerte bygdefolk og hjemvendte ungdommer har vi klart å snu trenden. I 2014 var ikke Vang lenger en fraflyttingskommune!
Vil en fremtidig Valdreskommune ønske å opprettholde befolkningsveksten i utkantene av kommunen? Vil man fortsatt prioritere lokale bygdeutviklingstiltak?
Vang bør forbli en egen kommune. Jeg har ennå til gode å høre argumenter eller se analyser som sier at tjenestetilbudet vil bli bedre eller at lokaldemokratiet vil bli styrket for vangsgjeldingen i en storkommune. Om jeg får se slike argumenter er jeg ikke uvillig til å endre standpunkt. Inntil det skjer er det helt legitimt at politikere i Vang handler ut fra Vangs beste, og tenker at man er seg selv nærmest.
