Frelst på Vinjerock
Det starta på Vinjerock 2017. Innimellom all dans, lek og morro, slompa jeg bortom et lite foredrag som handla om gründervirksomhet på bygda. Jøsseball, tenkte jeg og fikk stjerneøyne. Slik endte jeg opp med en ganske annerledes sommerjobb, der jeg jobba 3 uker på kontorfellesskapet BETA Vågå og 2 uker på 1724 i Vang.
Bygdesjarm med fremdrift
Etter de tre første ukene i Vågå og en deilig sommerferie, var jeg klar for å innta Vang.
Jeg har vært i Vang en gang før. Eller det vil si, jeg har sitti i baksetet av en bil som har kjørt igjennom Vang. “Wow for et sted!” sa de i forsetet, men innen jeg rakk å kikke ut vinduet, hadde vi kjørt gjennom og forbi den lille bygda. Men denne gangen hadde jeg øynene med meg. “Wohohow for et sted!”. Greit nok visste jeg at det var fjell her, men at fjella skulle være så nært på at du får øyekontakt med de gjennom stuevinduet!
Det må også nevnes at stuevinduet tilhørte engelen Ragnhild Lund som godtroende lånte bort huset sitt til en ukjent fattig student. Her hadde jeg det som en lykkelig liten eggeplomme.
Wow-opplevelsene gjaldt ikke bare fjell og hus, for man leker ikke kontorfellesskap på bygda. Trær opp av pultene og skigarder mellom dem. Et toalettbesøk var en terapautisk skogstur akkopagnert av jazztoner.
«Jeg skal kjøpe en halv gris, er det noen som vil kjøpe resten?» Også var det folka da. Utrolig dyktige, utrolig jordnære og sammen skapte de utrolig hyggelige lunsjpauser, med bygdeprat som får meg til å fnise i skjegget. For en turhipsterstudent fra Trondheim, er Vang en gullgruve av modige originale mennesker som også tør å tenke annerledes rundt forbruk og livsstil.
Ja, og tusen takk til dere som har tatt meg med på morro i de to ukene jeg har vært her. Aldri kommer jeg til å glemme adrinalinkicket jeg fikk da jeg satt forran radioen i det høneklukkende tunet til Ragnhild og Lennart, og hørte radiobingodamen si: “Så var det ho Eirin Mari Fossøy fra Notodden og ho hadde kjøpt blokki si på Coop Prix i Vang. Ho vann 150 kroner, gratulerer”.
Vang byggjer Vang
På 1724 jobbet jeg primært med å utvikle konseptet Workation Vang. Et tilbud for bedrifter som ønsker en fjellfin firmareise. Ofte var det jeg som stilte spørsmålene “ Men vil de samarbeide med oss?” eller “De ser ikke på det som konkurranse da?” og alltid fikk jeg til svar fra Hallgrim “Jaja de vil samarbeide” eller “neinei det er ikke noe problem”. Nå har jeg skjønt greia. Vang er et stort fotballag som heier hverandre frem og spiller hverandre bedre. Aktivitet genererer mere aktivitet. Jeg digger det.
Studentene er framtida
I våres var jeg på en fest der jeg kom i snakk med en fremmed som hadde hørt om sommerjobben min. “Åja det er du som har sånn relevant sommerjobb i fjellet! Det var noen som snakka om det, kult! ”.
Det tilbudet jeg har fått, har vært så unikt at ordet spredte seg. En perfekt blanding av naturopplevelser, faglig utvikling og bygdeliv. Det er mange studenter ønsker en annen livsstil enn en 8-16 jobb i storbyen og som drømmer om en fremtid med Jotunheimen i bakgården eller minigriser i tunet. Men vet de at dette er mulig å realisere i kombinasjon med en givende relevant jobb?
De store stilige bedriftene i Oslo er noen råtasser på å lokke til seg ressurssterke studenter til deres sommerinternship, og siden fast jobb. Og Vang - dere kan tilby noe som er både eksklusivt og annerledes. Med mål om å øke folketallet, mener jeg studenter bør være den viktigste målgruppen å satse på. Vi har ennå ikke slått rot noe sted og vi har et åpent sinn. Forhåpentligvis kan vi kjøre i gang et opplegg som gir flere studenter en smakebit på et bygdeliv med x-faktor, og jeg skal dra videre og forkynne det glade budskap.
Tjohei! Vi snakkes Vang!
