Marte Tangen og Erlend Eggen har i litt over ett år samarbeidet med arkitekter ved NTNU Trondheim om å bygge et miljøvennlig hus på Heensåsen i Vang. Neste helg flytter de inn, men står det ferdig resultatet til forventingene om miljøvennlighet?
- Velkommen, stig på, sier Marte og åpner døren inn til sitt nye hjem. Hun smiler og viser vei inn. Gulvene er dekket av papir og lukten av nytt og ukjent streifer nesa i det vi beveger oss innover i gangen. Det er som om huset skriker etter at noen skal skrive historie her, sette preg på veggene og skape et hjem. Det ser overaskende normalt ut til å være et miljøvennlig hus, men det er kanskje ikke utseende det går på når man bygger miljøvennlig?
Marte og Erlend flyttet til Vang i Valdres for fem år siden. Erlend er opprinnelig fra bygda og etter mange år med besøk i helgene så de seg lei av å reise tilbake til Oslo hver søndag. Da muligheten åpnet seg for å flytte tilbake var de ikke vonde å be. Og det var da prosjektet med NTNU våknet til live, drømmen om å bygge et mer miljøvennlig hus.
Skribent: Ida Nordland Hillestad
Journaliststudent Ida Nordland Hillestad fra Vennis i Vang gjorde i april denne saken om husbyggingen på Heensåsen som avslutning av førsteåret på journalistikkutdanningen i Oslo.
Det er en varm kveld i juli og solen går straks ned. Marte og Erlend har jobbet med grunnmuren i flere uker og ser endelig konturen av huset. Arkitektene har foreslått at vinduet på soverommet skal være 60cm fra bakken slik at de kan nyte utsikten fra sengekanten. Erlend mener det er en god ide, men Marte tenker at privatlivet godt kan bevares ved å skyve vinduet lenger opp. Hvert fall på soverommet, det mest private av alt.
Uenigheten må løses opp i før de kan fortsette å arbeide med huset. Med krakk og tommestokk steller de seg opp på den ferske grunnmuren for å se for seg vinduet. Erlend balanserer ustødig på krakken og Marte fomler med tommestokken for å få riktig høyde. Vi kan ikke ha det så lavt tenker Marte og ser bort på Erlend. Solen forsvinner bak fjellene og gjennom tommestokken kan de begge skimte en skikkelse. Det er en mann. En mann som tydelig trenger å lette på trykket før han går videre. Det blir stille, og uten at noen sier noe er det bestemt, det er enighet. Vinduet skal definitivt noen cm lenger opp.
Det hele startet da et knippe arkitektstudenter fra NTNU Trondheim var på besøk i Vang for å gjennomføre en eksamensoppgave. Studentene skulle tegne og bygge en badstue like utenfor kontoret der Marte og Erlend jobber. Erlend kom i kontakt med den ansvarlige læreren for prosjektet og fortale om det nye feltet som skulle bygges ved Heensåsen, og om de var interessert i å gjøre noen prosjekt der. Det vekte interesse, og etter noen måneders planlegging var ideen klar. De skulle bygge et arkitekttegnet og miljøvennlig hus. Og i juli i fjor startet byggeprosjektet.
- Vi har støtt på litt uforutsette problemer, og alt er jo ikke blitt helt slik vi hadde forestilt oss. Man starter prosessen med en visjon og drøm om hvordan ting skal være, men så fort man begynner å jobbe med det ser man at ikke alt er like gjennomførbart, sier Erlend mens han blar gjennom bildene på mobilen sin. Han viser bilder fra da grunnmuren akkurat var satt opp, og forteller at det ble mye jobb med den. Planen var å bygge grunnmuren rett på berget, men da det viste seg at berget var svært ujevnt måtte det hele 60 lass med pukk til før selve grunnmuren faktisk kunne settes opp.
Marte viser vei innover i huset og forteller at da de omsider hadde fått opp grunnmuren var det mange andre valg som skulle tas. Arkitektene som jobbet med huset hadde på forhånd kartlagt hva Marte og Erlend så på som viktig i sitt hjem, slik at huset kunne bli så nært det de ønsket seg som mulig.
- De har kommet med mange ideer og utfordret oss bra der. Noen ganger var det vanskelig å se for seg hvordan ting ville bli, så vi satte oss ned og bygde Lego, bare for å få en følelse av hvordan det ville se ut, sier Marte. De har hatt en tett dialog med arkitektene hele veien, og det er alltid Marte og Erlend som har hatt siste ord i alle avgjørelser som er tatt.
Det er krevende å bygge et miljøvennlig hus. Mange krav skal oppfylles og det å få alt til å gå opp har ikke vært like lett for det miljøopptatte paret. Blant annet å få tak i riktig material som er lokalt og kortreist har vært en utfordring. Erlend ler litt og rister på hodet mens han forteller om en vittig episode.
- Vi trodde vi hadde gjort et veldig godt valg med å bruke en type tre-fiber isolasjon, og i utgangspunktet så er det et bra valg med tanke på miljøet. Men da vi mottok isolasjonen fant vi ut at hele greia var fra Tyskland, så det var jo noe mindre kortreist enn vi hadde trodd, forteller Erlend mens han ser bort på Marte og smiler. Hun legger til at de også hadde litt problemer med å få tak i de lokale treplatene da Begna Bruk kun leverte til større bedrifter og ikke enkeltpersoner.
- Det løste seg til slutt. Men det endte med at vi måtte kjøpe Begna Bruk sitt treverk gjennom en annen leverandør, så heller ikke det ble like kortreist som vi håpet på. Men de er lokale da, det er jo noe! Forteller Marte og ler før hun geleider videre innover i huset og peker på de lyse treveggene.
De har hatt god hjelp av det lokale snekkerfirmaet Vang Bygg til å sette opp huset, selv om de har gjort noe arbeid selv også. Blant annet har de lutet alle vegger og tak i huset. Dette er et giftfritt middel som pensles på for at veggene skal lysnes og ikke gulne med årene, men også for at inneklimaet skal bli bedre. Ved å lute vegger og tak stenger man ikke porene til trevirket, men lar det puste.
- Det var vanskelig å bli helt klok på hva som er det beste, folk mener mye forskjellig og søker du på nett så finner du hundre motstridende svar. Om lut er så fantastisk mye bedre enn alt annet kan jeg ikke si helt sikkert, men noen påstår altså det. Og så ble det jo veldig fint da, sier Marte positivt og smiler.
Erlend forteller om møtet med byggenæringa, og at de underveis har måttet inngå en del kompromiss for at de skulle bli enige. Det har vært vanskelig å argumentere for alle løsninger de har villet hatt i huset når man ikke sitter på nok fagkunnskap.
– Vi har fått hjelp fra mange veldig dyktige fagfolk. Utfordringa er at det er vanskelig nok å ha fokus på både pris, kvalitet, effektivitet og estetikk, og så kommer vi og skal i tillegg ha fokus på miljø. Håndverkerne er opptatt av å gjøre ting skikkelig, raskt og pent, og da er det vanskelig å kjempe for valg som tar lengre tid «bare fordi» det er mer miljøvennlig. Og så er noen mindre åpne for nye ideer enn andre, så man må være litt «på» om man vil ha ting gjort på utradisjonelle måter. Man velger sine kamper, sånn blir det når man er slitne, sier Erlend og heller melk i kruset han akkurat drakk te av.
LEIKEGØTA
Huset til Marte og Erlend er et av fire hus som er bygd eller på vei opp i det nye boligområdet på Hensåsen. Husene har eget fellesområde der NTNU-studenter satt opp installasjonen «Leikegøta» våren 2016.
Fra ideen om å bygge hus på Hensåsen til Marte og Erlend kunne flytte inn våren 2018 gikk det mange år. Resultatet ble imidlertid vel verdt å vente på.
Et annet tiltak som de to har gjort for å spare miljøet er å ha jordvarmepumpe i huset. Det er en type varmepumpe som henter opp solenergien som er lagret i jorden via en nedgravd slynge, og fordeler varmen i gulvet og i resten av huset. Det var også snakk om at de skulle ha naturlig ventilasjon, men på grunn av konstruksjonen på huset var det fysisk umulig å få til. De er allikevel fornøyd med hvordan resultatet er blitt, selv om ikke alt alltid gikk etter planen.
- Jeg vil si vi har fått til et midt på treet miljøvennlig hus, og det kan vi leve godt med. Og ser vi bort fra miljøaspektet er vi i hvert fall utrolig fornøyd med hvordan det har blitt! Arkitektonisk og planmessig er det et drømmehus for oss, og vi gleder oss enormt til å flytte inn. Arkitektene har klart å skape den stemningen om romfølelsen vi hadde en visjon om, og håndtverkerne har gjort veldig fint arbeid, sier Erlend
Og på spørsmål om hvorfor de ønsker å bygge miljøvennlig hus kommer en kjapp replikk fra Erlend: - Jeg sitter i kommunestyret for Miljøpartiet De Grønne, så vi har faktisk ikke noe valg, sier han mens han lener seg tilbake i sofaen tydelig fornøyd med svaret. Han smiler og legger til; jeg sitter jo for MDG fordi jeg faktisk mener at det viktigste er å prøve å ta vare på miljøet.