Julie Forchhammer

mandag 09. mai 2016 kl 12:37

Fri villighet og fjellfolk på Youngstorget

Min lille bil er pakket til randen med Vinjerock-stæsj, fem fine fenalår fra Tyinlam, min kollega Silje og hunden Luna. Vi skal til Oslo og spise oss fete. På E16 nedover Valdres svinger vi innom Valdres Ost i Røn og får et stort hjul med osten Bufar, pultost, yoghurt og fetaost. På Valdres Bakst på Leira ligger det tre store pakker med nystekte lefser og noen pakker flatbrød og venter på oss. Bilen er nå tunglasta med gøy og kalorier og bikkja snufser optimistisk i baksetet (men hun er på diett og lever et litt kjedeligere matliv enn før). På veien forandrer landskapet seg fra golde trær i vinterform til stadig mer grønne vårstemninger. Pollenallergien øker jo lavere vi kommer. Etter fire timer ankommer vi Oslo og labyrinten av stengte og enveiskjørte gater som omkranser Youngstorget. Vi stopper foran Kulturhuset, tømmer bilen, og gjør klar til fest. Vinjerock fyller 10 år i år (hurra) og det skal feires.

Til vanlig arrangerer vi festival på 1060 meter over havet. I dag er vi på 7 meter over havet og Vinjerock tar over Kulturhuset noen timer. Matsjef Espen serverer kjebab med geitekjøtt fra Valdres Killing og vi kan mumse på fenalår og generøse ostebiter. På scenen snakkes det om alt fra mannen Vinje til fremtidens snøfrie vintrer, DNTs singelluer og lamminga som pågår nå. Real Ones stikker innom og tar en låt, folkemusikktalentet Sivert Holmen har med seg fela si og Death By Unga Bunga spiller rock.

På veggen henger et banner med et framifrå Vinje-sitat: Kom her upp og kjenn eit anna liv. Lokalet er fullt av folk som hvert år gjør akkurat det, drar opp til Eidsbugarden på Vinjerock og kjenner på et anna liv. Og veldig mange jobber mens de gjør det. For Vinjerock er, som mange andre festivaler og organisasjoner, basert nesten kun på frivillig innsats. Kulturhuset er i kveld fullt opp av denne gjengen som hvert år tar seg fri fra egne jobber for å jobbe gratis med å selge øl og lage mat og vaske festivaldoer og bygge gulv og scene og alt det andre. For oss som jobber med festival til daglig er det lett å tro at man sitter på alle svarene, men det er jo bare tull. Den akkumulerte kunnskapen som opparbeides i frivilliglaget er enorm og umistelig. En festival eller organisasjon som tar sine frivillige for gitt, gambler med sin aller viktigste ressurs. Den ressursen skal man ta vare på og respektere. Og ikke minst: man må ha noen festlige møteplasser hvor frivillige kan møtes på tvers av sine arbeidsgrupper, bli kjent med hverandre og utveksle erfaringer. Jeg er sikker på det ble utklekket en haug nye ideer for Vinjerock på Kulturhuset utover kvelden. Og jeg gleder meg til å høre om dem. Det er på tide å laste bilen og kjøre opp til fjells igjen. Nå er bilen lettere og magen fullere.

Bildegalleri


Om bloggaren

Etter 20 år i Oslos musikkliv, sist som miljøsjef for Øya-festivalen, flytta Julie til Vang hausten 2014 og tok til på jobben som festivalsjef for Vinjerock. Ho kjenner alle i Musikk–Noreg, elskar lokalprodusert mat frå Vang og har ein hund med over 2000 følgjarar på Instagram.

Vis alle bloggar